Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

213
8. BERGGRUNN OG LOSMASSER
Berggrunnen og losavleiringene horer til de ikke fornybare ressursene og de har en avgjørende
betydning for vårt livsgrunnlag, De danner grunnlaget for planteveksten og bergverksdrift,
og gir store deler av råmaterialene til industriell produksjon. Jordartene og jordsmonnet
er direkte og indirekte blitt påvirket av berggrunnens sammensetning. Forskjellige bergarter
har fort til jordarter med ulik fysisk og kjemisk sammensetning. Mengden og arten av losmaterialet
er avhengige av hvilke bergarter det stammer fra og de klimatiske og topografiske
forhold under dannelsesprosessen. Sammensetning av losavleiringen har igjen hatt innflytelse på
jordsmonnutformingen. I tillegg kommer at berggrunnen har betydning for den topografiske utforming
av landskapet.
Den industrielle bearbeiding av geologiske råstoffer har størst betydning gjennom utvinning
av malm, fossilt brensel, industrielle mineraler og bygningsmaterialer. Innenfor gruppen
bygningsmaterialer faller bygningsstein (blokkstein og skifer), pukk, kult og singel og losmassene
som nyttes til vegbygging, i betong og til teglstein.
Geologisk sammensetning
Et overblikk over hovedtrekkene ved den geologiske sammensetning av Norges berggrunn er Figur
8.1
vist ved figur 8.1 hentet fra Rosenquist (1973), mens tabell 8.1 gir et grovt anslag på de vik-
Tabell
tigste bergartsgruppene og noen av de mer spesielle bergarter innenfor hver gruppe. Tabellen
8.1
er basert på målinger presentert av Låg (1957). Målingene av bergartgruppenes flateinnhold er
gjort direkte på O. Holtedahl og J. H. Dons: "Berggrunnskart over Norge" i målestokk 1:1 mill.
Tallene for fylkenes og landets flateinnhold er hentet fra de offisielle arealtall. Arealer
med åpent vann er ikke med i beregningsgrunnlaget for denne tabellen. Nøyaktigheten av arealberegninger
fra kart er bl.a. bestemt av kartets målestokk, symbolbruk og nøyaktighet i avgrensningene.
Kart med liten målestokk og lite presisavgrensningmellom flere arealsymboler
gjør det umulig å gjennomføre en nøyaktig overføring fra kart til tallframstilling. Tabellen
skulle likevel gi et tilnærmet riktig bilde av bergartgruppenes arealfordeling i Norge.
Bergartgrupperingen er endret noe fra Låg (1957). I oppsettet av tabellen er grupperingen
forsøkt holdt i samsvar med bergartgruppenes alder. De yngste bergartgruppene er nevnt
først og de eldste til slutt. En del grupper som hos Lag er regnet som egne grupper er her
slått sammen med andre. Grunnlaget for dette har i hovedsak vært forskning som har gitt bedre
kjennskap til disse bergartgruppene. Valg av plassering i tabellen er gjort mest mulig i samsvar
med inndelingen på berggrunnskartet figur 8.1 . Dette kartet har flere endringer i forhold
til det kartet beregningene er gjort utifra. Så langt mulig er det tatt hensyn til dette ved
valg av grupperinger i tabellen.
Undergruppene i tabellen gir tall for noen bergarter som i positiv eller negativ retning
har betydning for jordsmonndannelsen. Kalkstein og dolomitt, som er viktige som opphavsmateriale
for gunstig jordsmonn, utgjør ifølge beregningene 1, 1 prosent av Norges landareal.
I tillegg kommer Oslofeltets kambro-silur som inneholder kalkrike bergarter. Tabellen kan gi et
noe for lavt tall for kalkstein og dolomitt, da den bare har med tall for bergarter som med den
brukte gruppering utgjør minst 1 promille av Norges landareal.
Malm
Undersøkelser med henblikk på berggrunnens potensial av malmreserver er av ujevn kvali- Tabell
8.2
tet. Anslagene på reserver er oppdelt i kjente og uoppdagete reserver. Kjente reserver refer-
erer seg til kjente forekomster av malm. Mengdeanslagene vil likevel være av ulik kvalitet.
Kvaliteten avhenger av hvor godt kjennskap en har til de geologiske strukturene og den innsatsen
som er utfort for å finne nye malmer og undersøke størrelsen på funnene. Uoppdagete reserver
er antatte forekomster som ennå ikke er funnet. De deles ofte i to grupper; hypotetiske
reserver og spekulative reserver. Hypotetiske reserver er de reserver som kan ventes å være til
stede i et kjent bergverkstrok under kjente geologiske forhold. Spekulative reserver er de reserver
som en antar kan være til stede i et geologisk område som ennå ikke har vært undersøkt
ved boring eller skjerping. Anslagene på uoppdagete reserver er selvsagt svært omtrentlige.