Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

63
I Norge har Statens forurensingstilsyn kommet med forslag til normer eller retningslinjer for
innholdet av svoveldioksyd og svevestøv i luft. Disse bygger bl.a. på retningslinjer anbefalt av en
ekspertkomité innen Verdens helseorganisasjon.
Retningslinier for innholdet av svoveldioksyd:
1) Største middelverdi for en vilkårlig 6-måneders periode skal være 60 pg SO 2 pr. m 3 .
2) En døgnmiddel på 200 pg SO2 pr. m 3 kan ikke overskrides i mer enn 2 prosent av tiden i en
vilkårlig 6-måneders periode (3 dager). Overskridelsene må ikke være i en sammenhengende
periode.
Retningslinjene kan ikke betraktes som en absolutt skadegrense, da innholdet av andre luftforureminger
av kjemisk eller partikulær art også spiller inn.
Enkelte punktmålinger gir ikke nødvendigvis et dekkende bilde av forholdene innen et større
område som f.eks. et større tettsted eller en kommune. Konsentrasjonene kan endre seg over korte avstander
avhengig bl.a. av topografi og værforhold.
Retningslinjer for innholdet av svevestøv isotl
1) Største middelverdi i en vilkårlig 6-måneders periode skal være 40 pg pr. m 3 .
2) En dognmiddel på 120 pg pr. m 3 skal ikke overskrides i mer enn 2 prosent av tiden i en vilkårlig
6-måneders periode. Overskridelsene må ikke were i en sammenhengende periode.
Innholdet av svevestøv i lufta blir bestemt ved en metode der sverting av filtre er avgjørende
(reflektrometrisk metode). Metoden gir et mål for innholdet av morke partikler i lufta.
Kalibreringskurven er satt opp på grunnlag av den typen stew som vanligvis finnes i byområder. På
denne bakgrunn erdet vanskelig å sammenlikne svevestmkonsentrasjoner fra sted til sted. En kan
imidlertid til en viss grad sammenlikne nærliggende stasjoner og endringer fra år til år på samme
stasjon.
Tabellene 2.7-2.10 bygger på registreringen ved de 34 stasjonene som inngår i det faste overvåkingsprogrammet,
og andre stasjoner det finnes dataserier for. Mer detaljerte måledata blir presentert
regelmessig fra Norsk institutt for luftforskning (NILU).
ligger i:
Hver stasjon er skjønnsmessig gitt følgende klassifisering etter hvilken type område stasjonen
I: Stasjonen ligger i nærheten av eller kan være påvirket av forurensende utslipp fra større
industrivirksomhet.
B: Stasjonen ligger i et område vesentlig dekket av boliger (villastrøk).
S: Stasjonen ligger i et område vesentlig preget av sentrumsfunksjoner, dvs. forretninger,
kontorvirksomhet o.l.
T: Stasjonen ligger i et område der utslipp fra biltrafikken vil gi et merkbart bidrag til
forurensingene.
L: Stasjonen ligger i et område med liten eller ingen bebyggelse og næringsvirksomhet (landlig
område).
Tabell
2.7-
2.10
Måle)unktene er plassert 3-5 meter over bakken. Selv for stasjoner klassifisert som T vil ikke en Tabell
2.7
høyde på 3 eller 5 meter gi vesentlige forskjeller i måleresultatene.
Figur
Som tabellen og figuren viser, er det stor forskjell mellom målestedene når det gjelder inn- 2.10
holdet av svoveldioksyd i lufta. Målestedene med de høyeste konsentrasjonene ligger nær større
indui;triutslipp. Dette gjelder f.eks. Sulitjelma, Gjøvik, Halden og Sarpsborg. Ved enkelte stasjoner
er det regelmessige variasjoner mellomsommer-og vinterverdier, bl.a. stasjoner i Oslo og Trondheim.
Vinterfyring ved siden av spesielle forhold med hensyn til topografi og klima, er bakgrunn for dette.
Stasjoner som ligger i områder uten lokale utslippskilder - klassifisert som L - har jamt
over lave verdier.
Konsentrasjonen av svevestøv (sot) er jamt over betydelig lavere i mai og august enn i novem- Tabell
2.8
ber og februar, noe som særlig har sammenheng med bedre spredningsforhold i lufta. Det er ingen
direkte sammenheng mellom konsentrasjonenav svevestøv og konsentrasjonen av svoveldioksyd. Sulitjelma
har f.eks. høye konsentrasjoner av svoveldioksyd, men lave konsentrasjonen av svevestøv.