Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

83
3. VANN
Vann regnes vanligvis med blant de fornybare ressurser, det vil si ressurser som fornyer seg
selv uten menneskelig påvirkning. Fornyelsen skjer gjennom det hydrologiske kretsløp. Vannet fordunster
fra vannoverflaten, jordoverflaten og fra grønne vekster, og sprer seg i atmosfæren. Det
kommer ned igjen som nedbor. Det som faller ned over landarealet, renner mot havet i elver eller
lagres midlertidig i innsjøer og grunnvannsmagasiner. For et bestemt område kan en for en tidsperiode Tabell
3.1
sette opp et regnskap, en vannbalanse, og tabell 3.1 viser årlige vannbalanser for Norges samlede
Figur
landareal og for enkelte regioner. Balansen er laget av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen 3.1
(NVE, på grunnlag av observasjoner av nedbør, fordunsting og vannforing i elvene i perioden 1931-
1960. Disse størrelsene varierer noe fra år til år, og tallene gir derfor uttrykk for en gjennomsnittlig
eller normal årlig vannbalanse.
Av den årlige nedbør på gjennomsnittlig 1 415 mm som faller over Norges landareal fordunster
235 mm til atmosfæren for det når havet, mens 1 180 mm blir tilført havet gjennom elvene. Det betyr
at det i gjennomsnitt er en avrenning på 37,4 liter hvert sekund fra hver km 2 landareal. Volumet av
det rannet som tilføres havet fra Norges landareal, blir dermed om lag 380 km 3 som fordelt på hele
befolkningen utgjør 260 000 liter vann pr. person i døgnet. Det er antatt at dette er noe over 10
ganger gjennomsnittet for verden.
Vannforing
Variasjonene i avrenning fra landarealene blir i elvene registrert ved variasjoner i vannfor- Tabell
3.1
ing. Oppgavene over vannforing er basert på malinger av vannstanden ved ca. 760 stasjoner i våre
vassirag. Vannforingen måles vanligvis i m 3 vann som passerer målepunktet hvert sekund. Den midlere
vannforing over ett år er det aritmetiske gjennomsnitt av registrert vannforing i løpet av ett år.
Et alnet mål for vannføring er liter pr. sekund og km 2 (l/s km 2). Dette er et uttrykk for den gjennomslittlige
avrenning fra hver km 2 dersom en fordeler vannmengden som passerer målestedet på hele
nedborfeltet.
Tabell 3.2 viser middelvannføringen ved utløpet i havet for noen større vassdrag. Vannfør- Tabell
3.2 og
ingen varierer noe fra år til år. Fra måned til måned er variasjonene som regel store og variasjons-
3.3
monsteret er ulikt i de ulike hydrologiske regioner. Monsteret kan bli sterkt påvirket av vassdragsreguleringer.
Virkningene av reguleringene er størst på Østlandet. Dette skyldes bl.a. at regionen Figur
3.2
har den største magasinkapasiteten med et volum som tilsvarer 23 prosent av årlig middelvannføring.
I figur 3.3 er det gitt en grafisk framstilling av hvordan vannforingen endrer seg over året ved noen Figur
3.3
målestasjoner.
Tabell 3.1. Normal årlig vannbalanse. Hydrologiske regioner. 1931-1960 Normal annual water balance.
Hydrological regions. 1931- 1960
Region
Regi9n
Areal
km2
Area
km2
For- Overflateavløp
Nedbor dunst-
Surface
mm ning
run —off
Precipi- mm
tation Evapo- mm 1 Is. • km 2 m 3 /s.
mm ration mm Z/sec. km2 m3/sec.
mm
Hele landet The whole country 324 000 1 415 235 1 180 37,4 12 120
I Østlandet 90 600 865 255 610 19,3 1 750
II Sør- og Vestlandet 63 400 2 170 285 1 885 59,7 3 790
III More og Trøndelag 57 900 1 590 270 1 320 41,8 3 000
IV Nordland 40 600 2 035 200 1 835 58,1 2 360
V Troms og Finnmark 71 500 950 150 800 25,4 1 820
K i 1 d e: Norges vassdrags - og elektrisitetsvesen.
Source: Norwegian Water Resources and Electricity Board.