Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

Tabell 9.2. Netto sluttforbruk av energibærere Final consumption of fuel
Kull og Ved og
koks torv
Coal and Fuelwood
coke and peat
230
Flytende
propan
og Elektrisk
Gass Olje
butan kraft
Gas Petroleum
Liquefied Electricity
petroleum
gas
1 000 t 1 000 m 3 Mill.m 3 1 000 ni 000 t
1969 1 253 1 058 334 36 5 683 50 121
1970 1 312 1 028 334 38 6 160 51 305
1971 1 267 1 031 330 44 5 931 54 722
1972 1 161 943 321 53 6 178 56 698
1973 1 247 777 331 58 6 292 60 801
1974 1 333 795 288 56 5 726 64 040
1975 1 258 730 256 58 5 913 64 404
1976 1 245 669 298 60 6 489 67 085
Gjennomsnittlig prosentvis
årlig endring 1969-1976
Average percentage annual
change 1969-1976 -0,1 -6,3 -1,6 7,6 1,9 4,3
K i 1 d e: Statistisk ukehefte. Source: Weekly Bulletin.
Figur
9.1
Tabell
9.5
Det presiseres at anslagene på bruksvirkningsgradene (og dermed også tapet hos forbrukerne) er
beheftet med usikkerhet. Energibalansen må derfor bare oppfattes som grove anslag.
Som det framgår av figur 9.1, utgjør elektrisiteten en vesentlig storre andel av energiforbruket
når andelene beregnes som nyttiggjort energi. Årsaken til dette er at oljen har betydelig
lavere bruksvirkningsgrad (store tap hos forbrukeren).
Figur 9.1 illustrerer hvor avhengig resultatet er av beregningsmetoden. En kan ikke si at en
av de to metodene for a beregne energiforbruket er "best" eller "mest riktig".
Norges totale energiforbruk økte med gjennomsnittlig 2,6 prosent i perioden 1969-1976. I
perioden for oljekrisen (1969-1973) steg forbruket med gjennomsnittlig 3,2 prosent pr. år. I 1974,
som var preget av den vanskelige forsyningssituasjonen for olje, ble det registrert en nedgang i
energiforbruket på 1,9 prosent sammenliknet med 1973. De siste par årene har forbruket tatt seg op.
Således Ate energiforbruket med gjennomsnittlig 3,8 prosent pr. år i perioden 1974-1976, hvorav
veksten fra 1975 til 1976 var særlig sterk.
Veksten i energiforbruket er vesentlig lavere for perioden 1969-1976 enn den var i forste
halvdel av 1960-årene.
Den særdeles raske vekst i årene 1960-1966 henger i hvert fall i noen grad sammen med en
rekke spesielle forhold som gjorde seg gjeldende i denne perioden. Industrien hadde en ganske sterk
ekspansjon etter en stagnasjonsperiode i slutten av 1950-årene. Fra 1960 til 1966 steg industriprcduksjonen
med mr 6 prosent pr. år, og den kraftkrevende industri Ate sitt elektrisitetsforbruk
(og sin produksjon) med 8-9 prosent årlig. Frigivelsen av bilsalget i 1960 forte til en sterk økning
av den private biltrafikken. Dessuten vil utviklingen i folketallet, bosetningsstrukturen og inntektene,
og faktorer som klimatiske forhold og prisen på energibærere ha betydning for omfanget av
totalt energiforbruk.
Hvordan disse og andre faktorer påvirker energiforbruket i Norge, er ikke nøyaktig påvist.
Det er derfor vanskelig a kvantifisere årsakene til den reduserte veksttakt.
En bor ware oppmerksom på at den norske handelsflåtens forbruk av olje bunkret utenfor Norge,
ikke er medregnet i tallene for totalt energiforbruk. Spesielt må en ta hensyn til dette dersom en
ønsker å vurdere veksten i energiforbruket i forhold til veksten i nasjonalproduktet.