Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

241
Tabell 9.11. Utbyggingsprogram for kraftverk i perioden 1977-1982. Bestemmende årsproduksjon i) .
GWh pr. 19/4 1977 Future development program for hydro power stations for the period
1977-1982. Expected production capability in 9 out of 10 years. GWh at 19 April 1977
Ugeprogram
Deve 7,opment program
Fylke
County
1977 1978 1979 1980 1981 1982
Ar1i9 produksjon fra klarlagte prosjekter
2 ) Yearly production from development
program2) 370 1 735 3 758 6 714 8 179 10 722
Sarvfossen Østfold - 85 100 100 100 100
Bing3foss Akershus - 110 175 175 175 175
Braskereidsfoss Hedmark - - 119 119 119 119
Osa Hedmark - - - 270 270 270
Hønefoss Buskerud - 45 45 45 45 45
Folium Buskerud - 36 36 36 36 36
Djupdal Buskerud 80 80 80 80 80 80
Kjela Telemark - - 36 218 218 218
Rygene Aust-Agder - 200 200 200 200 200
Holen Aust-Agder - - - - 200 555
Hartevann (pumpestasjon) Aust-Agder - - - - - -80
Bratteliåna Vest-Agder - 276 276 276 276 276
Duge (Sira-Kvina IV) Rogaland - 149 273 362 362 362
Lysebotn Rogaland - - 85 85 85 85
Ulla-Førre Rogaland - - - 117 360 2 040
Suldal I Rogaland 22 22 22 22 22 22
Røldal Hordaland 20 20 20 20 20 20
Movie Hordaland 44 44 44 44 44 44
Svandalsflona Hordaland 30 30 30 30 30 30
Blåfalli Hordaland - - 42 42 42 42
Oksla Hordaland - - - 140 140 140
Eidfjord nord Hordaland - - 135 1 520 2 200 2 200
Bjølvefossen (varmekraft) Hordaland - 50 85 85 85 85
Vaksdal Hordaland 4 4 4 4 4 4
Steinsland Hordaland - - - - 230 455
Evanger Hordaland - - - - - 163
VemLndsbotn Hordaland - 29 29 29 29 29
Aurland Sogn og Fjordane - 187 644 675 787 987
Fortun Sogn og Fjordane - 35 69 69 69 69
Leirdola Sogn og Fjordane - 36 418 418 418 413
0. Askåra Sogn og Fjordane - - 35 35 35 35
kula Møre og Romsdal 60 80 85 85 85 85
Bratsberg Sør-Trøndelag 50 100 100 100 100 100
Mørre Sør-Trøndelag 50 50 50 50 50 50
Kolsvik Nordland - - - 456 456 456
Rana Nordland - 7 21 21 21 21
Lomi Nordland - - 350 350 350 350
Skibotn Troms - - - 286 286 286
Lassajavrre Troms 10 30 30 30 30 30
Melkefoss Finnmark - 30 120 120 120 120
1) Se definisjon i teksten. 2) Ekskl. Samkjøringsgevinst.
2) 1.7xcl. savings due to the integrated distribution network.
K i 1 d e: Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.
Souoce: Norwegian Water Resources and Electricity Board.
I tabell 9.12 gis en oversikt over magasinvolumet i m 3 og den energimengden som kraftstasjon- Tabell
9.12
ene kan produsere ved en gangs tømming av fulle magasiner (energipotensialet). I tillegg til alle
norske magasiner, er oppgaver over et svensk og et finsk magasin som leverer vann til norske kraftverk,
inkludert i tallene. I 1966 gikk en over til en ny beregningsmetode for reguleringsmagasinenes
volum,og tallene for årene for 1966 er derfor ikke sammenliknbare med tallene for etter 1966.
For 1966 er imidlertid magasinvolum beregnet med både gammel og Ry metode fort opp. Tallene viser at
veksten i energipotensialet var svakere i perioden 1966-1976 enn i tidsrommet 1950-1966.
Foruten produksjonsanleggene for vannkraft, har også overforings- og fordelingsnettet innvirkning
på naturmiljøet. Kraftledningsgater legger delvis beslag på jord- og skogarealer. For ledninger
med høyere spenning blir det disponerte areal mindre i forhold til overført energimengde. Samtidig er
overføringsanlegget lettere synlig da mastene er høyere. Tabell 9.13 viser en oversikt over luftled- Tabell
9.13
Ilinger, jord- og sjøkabler etter systemspenning. Figur 9.5 viser den geografiske plassering av sent-
Figur
ralnettet. Bare ledninger med systemspenning over 110 kV er tegnet inn på kartet. 9.5