Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

54
Kvaliteten på registreringene av nedbør påvirkes av fordunstning, vindforholdene og hvor mye
nedbør som faller i form av sno. Nedbormengdene varierer dessuten sterkt lokalt avhengig av bl.a.
vindretning og topografi. Opplysninger om avrenningen gjor det mulig å få et mer nøyaktig bilde av de
totale nedbormengdene innen et område (se kap. 3).
Tabell
2.5
Figur
2.6
Hovedmonsteret i fordelingen av nedbør (figur 2.6) er forskjellen mellom de nedbørrike strokene
langs kysten av Vestlandet og Nordland og de mer nedborfattige områdene i det indre. Dette har
sammenheng med den framherskende vinden fra sørvest som avgir nedbør på vestsiden av fjellene. Særlig
enkelte daler på østsiden av fjellene kommer i regnskyggen og får til dels meget lite nedbør. Det
samme gjelder Finnmarksvidda.
Nedbormengdene varierer betydelig fra måned til måned (tabell 2.4), og kan i enkelte omAder
gi periodevis tørke. Særlig somrene 1975 og 1976 var fattige på nedbør på Østlandet og Sørlandet og
forte til tørkeskader (se kap. 12).
Tabell
2.6
Observasjonene av snodybde er sterkt avhengige av målested, da dybden kan variere over korte
avstander. Tabell 2.6 gir imidlertid et grovt bilde av snømengdene i de enkelte områder vinteren
1976-1977 i forhold til et "normalår".
Opplysninger om vind er av særlig betydning i kystdistriktene og på de åpne havområdene fordi
vind kombinert med bølger (se kap. 3) kan gjøre arbeidsoperasjoner til sjøs vanskelig eller umulig.
Dette har fått særlig aktualitet ved fiske og oljeutvinningen i Nordsjøen. En regner at vindstyrker
fra 0 til 7 meter pr. sekund (stille til laber bris) ikke hindrer arbeidsoperasjoner, mens vindstyrker
på over 21 meter pr. sekund gjor normale arbeidsoperasjoner umulige.
Vindstyrken og vindretningen har også betydning når det gjelder utskiftningen av vann i fjordarmer,
og det er en økende interesse for vind og bølger som grunnlag for energiproduksjon.
I et såvidt kuppert land som Norge varierer vindstyrken og vindretningen betydelig fra sted
til sted. Vindobservasjoner fra værstasjoner i innlandet, som ofte ligger i lavereliggende strok, gir
derfor ikke alltid et dekkende bilde av vindforholdene generelt i området.
Også langs kysten påvirker topografien vindforholdene. En hovedtendens er at vinden løper
parallelt med kysten. Et annet hovedtrekk er at vind og bølgehøyde oker ut mot mer åpne farvann. På
steder der hovedretningen av Kysten boyer sterkt av, vil det også skje en økning av vindstyrken.
Dette er f.eks. tilfelle ved Lindesnes, Stad og Nordkapp. Om vinteren vil en strøm av kald luft fra
innlandsstrok fore til en markert vindokning i mange Kyststrok.
Tabell
2.3
Figur
2.7 og
2.8
Værstasjoner som ligger utsatt til ved Kysten eller i fjellet har naturlig nok flest dager med
vindstyrker over 6 Beaufort (12-13 meter pr. sekund eller liten kuling).
Relativt kraftig vind forekommer hyppigst utenfor kysten av den midtre delen av Norge. Observasjonene
på stasjonene Kråkenesog Fruholmenerpåvirket av den omtalte "hjørneeffekten" ved Stadog Nordkapp.
Luftkvalitet
Figur
2.9
I torr tilstand består luftvolumet av om lag 78 prosent nitrogen, 21 prosent oksygen, 1 prosent
argon, 0,03 prosent karbondioksyd og små mengder av neon, helium, krypton, hydrogen, metan og
xenon. Lufta inneholder også varierende mengder med vanndamp og/eller ispartikler og stovpart - kler.
Kvaliteten av lufta i de enkelte områder blir påvirket av at det tilføres gasser og partikler
fra naturlige prosesser (blomsterstøv, vulkanutbrudd, sandstormer, havoverflaten) eller gjennom utslipp
av restprodukter fra menneskelig virksomhet (se kap. 10).
I hvor stor grad luftas innhold av bestemte komponenter oppfattes som luftforurensing, avhenger
bl.a. av hvor plagsomt befolkningen føler dette og eventuelt hvilke skadevirkninger som kan påføres
mennesker, dyr og planter, bygninger og andre gjenstander.
Det er grunn til å tro at folks opplevelse av luftforurensing er knyttet til luktplager og
delvis røyk-og støvplager. Visse typer lukt er ikke nødvendigvis knyttet til en spredning av skadelige
emner, f.eks. lukt fra sildoljefabrikker, men oppleves likevel som en luftforurensing. Dette må
det tas hensyn til når figur 2.9 skal vurderes, fordi figuren bygger på en intervjuundersøkelse.
Kanskje noe overraskende er andelen som var plaget størst i tettsteder med fra 10 000 til
50 000 innbyggere. I denne størrelsesklassen finnes det imidlertid mange steder som er preget av
industrivirksomhet.