Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

134
Lie (1974) har anslått at om lag 10 millioner dekar av landets myrareal er dyrkbar myr -
forutsatt at resultatene fra myrundersokelsene kan overføres på landets samlede myrareal.
Mulighetene for å utnytte disse myrarealene avhenger bl.a. av at det blir aktuelt å produsere
de planteslag som egner seg for myrjord og for de klimaforhold der myrene ligger, og at myrene
ligger slik til at de kan utnyttes økonomisk.
Myrtypen, eller vegetasjonen på myra, har sammenheng med næringsinnholdet. Der det er
Tabell tilsig av næringsrikt vann, vil næringskrevende vekster kunne vokse. Myrtypen er derfor et
4.6
holdepunkt for å anslå dyrkingsverd. Enkelte arter av skogmyrer og grasmyrer har f.eks. høyt
dyrkingsverd, mens enkelte mosemyrer har lavt dyrkingsverd.
Tabell 4.6. Undersøkt myrareal etter myrtype. Prosent. Fylke Investigated bog area by type
of bog. Per cent. County
Fylke
County
alt Mosemyr Grasmyr Lyngmyr Krattmyr Skogmyr
Total Moss bog Gras bog Heather bog Scrub bog Forest bog
Hele landet The whole country 100 61,5 26,1 3,4 1,1 7,9
Østfold 100 50,1 28,4 - 0,8 20,7
Akershus 100 36,7 29,6 0,1 1,7 31,9
Hedmark 100 66,8 9,1 - 3,8 20,3
Oppland 100 42,6 27,6 0,2 0,7 28,9
Buskerud 100 44,5 33,2 1,5 - 20,8
Vestfold 100 .. .. .. .. ..
Telemark 100 .. .. .. .. ..
Aust-Agder 100 .. .. .. .. ..
Vest-Agder 100 .. .. .. .. ..
Rogaland 100 20,1 62,0 17,9
Hordaland 100 5,7 53,0 38,2 - 3,1
Sogn og Fjordane 100 61,3 21,2 17,5 - -
More og Romsdal 100 60,1 22,1 10,2 0,9 6,7
Sør-Trøndelag 100 39,9 56,8 2,3 - 1,0
Nord-Trøndelag 100 66,7 31,7 0,4 0,1 1,1
Nordland 100 67,8 31,6 0,5 - 0,1
Troms 100 58,7 41,3 - - -
Finnmark 100 78,2 10,1 0,2 3,8 7,7
K i 1 d e: Hovde (1971). Source: Hovde (1971).
Torvmassene
Tabell
4.7
Det norske myrselskap har beregnet massen av brenntorv på de undersøkte myrarealene til
350 millioner m 3 . Dette tilsvarer ca. 35 millioner tonn kull. Myrselskapet har undersøkt bare
5-10 prosent av landets myrarealer slik at massene må antas å være en god del storre. Uttaket
av brenntorv er nå ubetydelig (4 000 - 5 000 m 3 årlig), mens en f.eks. i perioden 1940-1947 tok
ut 1,5 - 2,0 millioner m 3 brenntorv årlig.
Massen av strøtorv i de undersøkte myrene er beregnet til 57 millioner tonn. Strøtorv
ble tidligere særlig brukt til å samle opp flytende gjødsel i jordbruket. Det har i de seinere
årene blitt et voksende marked for strøtorv som jordforbedringsmiddel og dyrkingsmedium. Et
godt grunnlag for dyrking får en særlig fra lite omdannet kvitmosetorv.
Uttaket av strøtorv ble anslått av Myrselskapet til ca. 235 000 m 3 i 1974 beregnet som
los masse. Dette var imidlertid ikke nok til å dekke forbruket slik at det ble importert ca.
70 000 m 3 . Om lag 1/8 av torvkvantumet blir brukt til å framstille komprimerte torvprodukter
som igjen blir eksportert, slik at det innenlandske forbruket var ca. 270 000 m 3 .