MiljÃ¸statistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

More documents

Recommendations

Info

165 Forekomstene av gran i indre fjordstrøk på Vestlandet er antakelig resultater av at granfro har blåst over fjellet på skaren. Gran er et ungt treslag i Norge. Den begynte -Forst a ekspandere for 2 500 år siden, selv om den innvandret til landet 2 500 år tidligere. Ekspansjonen satte inn etter at l's1 irnaetvar Mitt slik at skogen ikke kunne vokse i høyfjellet. Om det er klimatiske forhold på Vestlandet som har hindret en større spredning av gran i denne landsdeler, er det ikke full enighet om. Men selv om grana skulle ha nådd sin klimatiske vestgrense ved raturlig foryngelse, trives granplantene godt også utenfor den antatte klimagrensen på Vestlandet. Store deler av det midtre og indre Vestland gir derfor gode muligheter for reising av granskog. I forhold til furu krever gran større tilgang på mineralstoffer og høyere markfuktighet. Rene furuskoger forekommer på tørre, magre sandmoer, grunn bunnmorene og i næringsfattige myronråder. Gran dominerer på næringsrike og fuktige arealer. Under gunstige økologiske forhold konkurrerer gran ut andre treslag, og har på relativt kort tid fått en stor utbredelse. Aktivt skogkulturarbeid framskynder denne prosessen. På grunnlag av oppgavene i tabell 5.8 er gran beregnet til å omfatte 55 prosent av all kubikkmasse i produktiv skog, mens furu utgjør 30 prosent og lauvtrær 15 prosent. Også i edellauvtrebeltet inntar gran og furu en dominerende plass i skogsamfunnet. Beltet har fått sitt navn fordi det her finnes forekomster av varmekjære edellauvtrær som alm, ask, bok, sommereik, vintereik, hassel, lind, lønn og svartor. Edellauvtrærne opptrer sjelden i egne skogbestander, oftest finnes de i blandingsskog med bartrær eller annen lauvskog. Utbredelseskartene viser de områder hvor det finnes eksemplar av de enkelte treslag i vill eller forvillet tilstand. Kartene sier ikke noe om omfanget av utbredelsen og avstanden mellom forekomstene. Enkelte edellauvtrær opptrer svært spredt innen utbredelsesområdene. Utbredelsen av edellauvtrærre er sterkt kulturpåvirket. Lauvskog av mer nordisk type finnes spredt over hele det skogbevokste arealet i Norge. Tabell 5 .6 I la‘landet regnes vanlig bjørk, hengebjørk, osp, rogn, hegg, selje og gråor til den mer nordiske lauvskogstypen. De sommergrønne lauvtrærne av nordisk type, med unntak av hengebjørk, skiller seg fra edellauvtrærne ved lavere varmekrav i vekstsesongen, og de er vanlige over hele landet. Bortsett fra de mest kontinentale deler av Sør-Norge utgjøres skoggrensen mot snaufjellet av lauvskog. Fjellbjørk er det dominerende treslaget, derav navnet bjørkebeltet eller fjellbjørkeskogen. Men også de andre treslagene som regnes til den nordiske lauvskogtypen, er hardfore og finnes i bjørkebeltet. I lavere deler av bjørkebeltet kan grdor være skogdannende. De andre treslagene utgjør sjelden egne skogbestander. Figur 5.12 Tabell 5.6 Skogbruk Økonomisk har barskogen størst betydning. Edellauvtrærne og fjellbjørkeskogen hadde tidligere relativt stor økonomisk betydning. Edellauvtrærne hadde størst betydning som råmate- Hale blant annet til skipsbygging. Enkelte treslag ble nyttet til forlysting av lauv. Fjellbjor
Figur 5.12. Utbredelsen av edellauvtrær The extension of some broadleaved tree species 166 Lind Svartor Linden Beach alder Eik Oak Kilde / Source: Eric Hultén: Atlas over vaxtarnas utbredning i Norden. Stockholm 1971.
Page 2:
STATISTISKE ANALYSER NR. 37 MILJ Ø
Page 5 and 6:
PREFACE The Central Bureau of Stati
Page 7 and 8:
CONTENTS Page Index of figures 18 I
Page 9 and 10:
8 2. LUFT (forts.) Side Radioaktivt
Page 11 and 12:
1 0 5. PLANTELIV (forts.) Side Jord
Page 13 and 14:
12 11. STØY Side Opplevd støy 11.
Page 15 and 16:
14 Myr 4. AREAL (forts.) Side 4.5.
Page 17 and 18:
16 Fossilt brensel 8. BERGGRUNN OG
Page 19 and 20:
18 INDEX OF FIGURES 1. BACKGROUND P
Page 21 and 22:
20 Pollution 3. WATER (cont.) Page
Page 23 and 24:
22 7. FOOD 7.1. Domestic produced f
Page 25 and 26:
24 3. WATER Page 3.1. Normal annual
Page 27 and 28:
26 Livestock and reindeer 6. ANIMAL
Page 29 and 30:
28 Oil discharge 10. EMISSIONS AND
Page 31 and 32:
30 1. BAKGRUNN For å vurdere dagen
Page 33 and 34:
32 FIGUR 1.3. BEFOLKNINGENS GEOGRAF
Page 35 and 36:
• 34 Tabell 1. 1. Areal, folkemen
Page 37 and 38:
36 Figur 1.9. Motorkjoretøyer. 193
Page 39 and 40:
Tabell 1.2 (forts.). Areal, folkeme
Page 41 and 42:
40 Figur 1.13. Beregnet ton avsetni
Page 43 and 44:
42 2. LUFT Den blandingen av gasser
Page 45 and 46:
44 Figur 2.2. Normaltemperatur i ja
Page 47 and 48:
46 Figur 2.4. Normaltemperatur i ju
Page 49 and 50:
43 Tabell 2.1. Lufttemperatur. Utva
Page 51 and 52:
Tabell 2.1 (forts.). Lufttemperatur
Page 53 and 54:
52 Tabell 2.3 (forts.). Tallet på
Page 55 and 56:
54 Kvaliteten på registreringene a
Page 57 and 58:
56 Tabell 2.5 (forts.). Nedbor. Utv
Page 59 and 60:
58 Figur 2.6. Årlig nedbor. Normal
Page 61 and 62:
, A 60 Figur 2.7. Hyppigheten av ul
Page 63 and 64:
62 Figur 2.9. Andelen av personer s
Page 65 and 66:
64 Tabell 2.7. Konsentrasjon av svo
Page 67 and 68:
Kommune Målested Områdetype 0806
Page 69 and 70:
68 Tabell 2.7 (forts.). Konsentrasj
Page 71 and 72:
70 Tabell 2.8. Konsentrasjon av sve
Page 73 and 74:
72 Tabell 2.8 (forts.). Konsentrasj
Page 75 and 76:
74 Tabell 2.10. KO, sentrasjon av s
Page 77 and 78:
76 Tabell 2.10 Figur 2.11 Figur 2.1
Page 79 and 80:
78 Figur 2.12. Middelkonsentrasjone
Page 81 and 82:
80 Figur 2.15. Radioaktive nedfalls
Page 83 and 84:
82 LITTERATUR Brække, F.H. (Red) (
Page 85 and 86:
84 Figur 3.1. Normal årlig vannbal
Page 87 and 88:
86 Tabell 3.3. Vannforing ved utval
Page 89 and 90:
88 Figur 3.3. Månedsmidler for van
Page 91 and 92:
, , 90 Breer Tabell I Norge er det
Page 93 and 94:
92 Tabell 3.5. Utvalgte store innsj
Page 95 and 96:
94 Figur 3.6. Grunnvannstand. 1975-
Page 97 and 98:
96 Fjorder Mange norske fjorder har
Page 99 and 100:
98 Tabell 3.10. Vannstandsobservasj
Page 101 and 102:
100 Figur 3.8. Stromforholdene lang
Page 103 and 104:
102 Tabell 3.11. Fysisk/kjemisk van
Page 105 and 106:
Tabell 3.12. Gjennomsnittlig temper
Page 107 and 108:
Innsjø Lake 4,3 Middel 66- 11,4 6,
Page 109 and 110:
108 Tabell 3.14. Fysisk/kjemisk van
Page 111 and 112:
110 Regionale forskjeller i vannkva
Page 113 and 114:
112 Tabell 3.15. Regionale undersø
Page 115 and 116: 114 Figur 3.14. pH-verdier i sno. M
Page 117 and 118: 116 Figur 3.16. Saltholdighet i ove
Page 119: 118 Figur 3.18. Områder der surt v
Page 125 and 126: 124 Figur 3.24. Utbredelse av alger
Page 127 and 128: 126 4. AREAL Landets areal gir grun
Page 129 and 130: Figur 4.1. Høyde over havet Height
Page 131 and 132: 130 Arealenes egnethet til ulike fo
Page 133 and 134: 132 Tabell 4.4. Produktivt skogarea
Page 135 and 136: 134 Lie (1974) har anslått at om l
Page 137 and 138: 136 Uspesifisert areal. Differensen
Page 139 and 140: Figur 4.3. Jordbruksareal pr. innby
Page 141 and 142: 1 40 Figur 4.4. Hovedgrupper av are
Page 143 and 144: 142 Tabell 4.11 Figur 4.5 Tabellen
Page 145 and 146: 1 44 Figur 4.6. Endring i jordbruks
Page 147 and 148: 146 Tabell 4.13 forteller ikke om a
Page 149 and 150: 118 Arealer til boligbygg har siden
Page 151 and 152: 150 Figur 4.10. Nasjonalparker i No
Page 153 and 154: 152 5. PLANTELIV De fleste planter
Page 155 and 156: • ▪ ▪ • 154 Tabell 5.2. Bru
Page 157 and 158: 156 Figur 5.1. Dyrket areal og avli
Page 159 and 160: 1 58 Figur 5.5. Bruk av jordbruksar
Page 161 and 162: 160 Figur 5.8. Eng til slått og ku
Page 163 and 164: 162 Tabell Statistikken over forbru
Page 165: 164 Naturlig vegetasjon Sammensetni
Page 169 and 170: 168 Figur 5.13. Produktivt skogarea
Page 171 and 172: 170 Figur 5.14. Skogavvirkning 1921
Page 173 and 174: el& , %P 1 72 Figur 5.15. Skogavvir
Page 175 and 176: 174 Figur fylkene på figur 5.16 vi
Page 177 and 178: 176 Nord-Trøndelag og Østlandsfyl
Page 179 and 180: 178 6. DYRELIV Dyrelivet omfatter e
Page 181 and 182: 180 Figur 6.1. Storfe og kyr. 1946-
Page 183 and 184: 1 82 Figur 6.4. Svin pr. 1 000 deka
Page 185 and 186: 184 Tabell 6.3. Storvilt- og beverj
Page 187 and 188: 1 86 Figur 6.6. Felt elg og villrei
Page 189 and 190: Tabell 6.4. Felt elg. Gjennomsnitt
Page 191 and 192: 190 Tabell 6.8. Felt småvilt. Bere
Page 193 and 194: 192 Figur 6.9 Tabell 6.9- 6.11 I al
Page 195 and 196: • Tabell 6.11. Felt gaupe. Tiårs
Page 197 and 198: 196 Rovfugl Tabell 6.13 Bruk av sku
Page 199 and 200: 198 Tabell 6.14. Totalt oppfisket k
Page 201 and 202: 200 Figur 6.12. Utbytte av sjøfisk
Page 203 and 204: 202 Figur 6.13. Bestand og dodeligh
Page 205 and 206: 204 Figur 6.14. Bestand og gytebest
Page 207 and 208: 206 Figur 7.1. Norskproduserte matv
Page 209 and 210: 208 Figur 7.2. Sammensetningen av m
Page 211 and 212: Tabell 7.2 (forts.). Tilgang og for
Page 213 and 214: 212 Figur 7.3. Årlig forbruk pr. i
Page 215 and 216: 214 Tabell 8.1. De mest utbredte be
Page 217:
216 Tabell 8.2. Reserver av de vikt
Page 223 and 224:
Tabell 8.4. Utvinning av industrimi
Page 225 and 226:
224 Figur 8.4. Utvinnbare petroleum
Page 227 and 228:
226 Figur 8.5. Tilstedeværendel) o
Page 229 and 230:
228 Tabell 9.1. Energivarebalanse.
Page 231 and 232:
Tabell 9.2. Netto sluttforbruk av e
Page 233 and 234:
232 Tabell 9.3. Energibalanse'' . 1
Page 235 and 236:
234 Tabell 9.5. Totalt energiforbru
Page 237 and 238:
' 236 Tabell 9.8. Salg av enkelte p
Page 239 and 240:
238 Vannkraft og elektrisitet Figur
Page 241 and 242:
240 Figur 9.4. Nyttbar og utbygd va
Page 243:
242 Tabell 9.12. Reguleringsmagasin
Page 246 and 247:
1 245 Figur 9.6. Forbruk av elektri
Page 248 and 249:
247 10. EMISJON OG GJENVINNING Med
Page 250 and 251:
249 Tabell 10.2. Emisjon til luft f
Page 252 and 253:
251 Tabell 10.4 (forts.). Vannforbr
Page 254 and 255:
253 EMissions to water from mining
Page 256 and 257:
255 Tabell 10.6. Emisjon til vann f
Page 258 and 259:
- 257 Public waste water treatment
Page 260 and 261:
259 Tabell 10.9. Emisjon fra bergve
Page 262 and 263:
Tabell 10.12. Fast avfall fra bergv
Page 265 and 266:
264 Tabell 10.16. Sammensetning av
Page 267 and 268:
266 Tabell 10.17. Sammensetning av
Page 269 and 270:
268 Tabell A/S Vinmonopolet har ikk
Page 271 and 272:
270 LITTERATUR Arbeidsgruppe ved No
Page 273 and 274:
272 Figur 11.1. Andelen av husholdn
Page 275 and 276:
274 Maling av støy Lydens nivå, f
Page 277 and 278:
9 7 6 Figur 11.6. Personer utsatt f
Page 279 and 280:
278 Tabell 11.1. Folketall 1970 omk
Page 281 and 282:
280 Tabell 11.2 (forts.). Personer
Page 283 and 284:
282 Figur 12.2. Omkomne ved skred.
Page 285 and 286:
284 Tabell 12.2. Naturskader. Skade
Page 287 and 288:
286 Viltskader Tabell Enkelte viTtl
Page 289 and 290:
288 Skog- og utmarksbranner Tabell
Page 291 and 292:
290 Chapter 4 on Area. In addition
Page 293 and 294:
292 I serien Norges offisielle stat
Page 295 and 296:
294 Rekke A Offsettrykk 1978 (forts
Page 297:
296 Utvalgte publikasjoner i serien
show all

MiljÃ¸statistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?