Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB
Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB
Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
117<br />
I Statistisk Sentralbyrås publikasjonsserie Nye distriktstall nr. 2/78 <strong>og</strong> 3/78 er data fra<br />
Folke- <strong>og</strong> boligtellingen 1970 <strong>og</strong> Jordbrukstellingen 1969 som kan belyse forhold som har betydning for<br />
vurdering av vannkvalitet <strong>og</strong> -forurensning, gjengitt. Som ge<strong>og</strong>rafisk enhet er folketellingskretsene<br />
fra Folketellingen 1970 benyttet. En oversikt over disse kretsene finnes i kommuneheftene fra Folketellingen<br />
1970. Kretsene har relativt liten utstrekning <strong>og</strong> ved et passende utvalg av kretser kan man<br />
få dannet et areal som tilnærmet svarer til et større nedbørfelt.<br />
I svært mange innsjøer i Norge har forurensingen bestått i en overproduksjon av planter som<br />
folge av store tilførsler av plantenæringsstoffer (eutrofiering). Resultatet har ofte blitt en oppblomstring<br />
av en eller få arter av alger som tidligere bare forekom i beskjedne mengder, f.eks. blågrønnalger<br />
av slektene Oscillatoria <strong>og</strong> Anabaena. De tilstedeværende dyr som spiser alger kan ofte<br />
være spesielle i sine næringskrav. Derfor er det en risiko for at de nye algene ikke går videre i<br />
næringskjeden, men hoper seg opp i store mengder. Når de dør, nedbrytes de av bakterier under høyt<br />
forbruk av oksygen. Dersom større eller mindre deler av vannmassene blir oksygenfrie, kan såvel smådyr<br />
som fisk dø.<br />
Det er utviklet enkle erfaringsmodeller for S. bedøme hvordan vassdrag vil reagere på utslipp Figur<br />
317<br />
<strong>og</strong> tilførsler av næringssalter. Figur 3.17 viser en slik modell som er: utviklet for innsjøer der<br />
vannet har relativ lang oppholdstid. Modellen forutsetter at tilførsler av fosfor til innsjøen kan<br />
måles eller beregnes.<br />
Dersom konsentrasjoner av organiske stoffer fra utslipp blir høye vil dette føre til masseforekomst<br />
av bakterier, sopp <strong>og</strong> protozoer som nedbryter organisk stoff under stort forbruk av oksygen<br />
(saprobiering). Dette hemmer såvel planteliv som dyreliv.<br />
Figur 3.17. Fosforbelastning i forhold til middel dybde i innsjøer . 1976<br />
Phosphorus loading in relation to average depth of lakes. 1976<br />
20,0<br />
10,0<br />
Gl :Gjersjoen<br />
5,0<br />
Ml :Mjøsa<br />
o oct<br />
Gl (1972)<br />
c9 eN<br />
T : Tyrifjorden<br />
E 2,0<br />
txo<br />
1,0<br />
1■3<br />
!LI 0,5<br />
i3<br />
cts<br />
c4.4<br />
75.4 0,2<br />
7:4<br />
tua<br />
R : Randsfjorden<br />
Mj Sa : Savalen<br />
sZ4 01<br />
E-4 0,05<br />
0,02<br />
0,01<br />
1<br />
5 10 20 50 100<br />
Middels dyp Average depth<br />
200m<br />
Kilde: Norsk institutt for vannforskning.<br />
Source: Norwegian Institute for Water Researph.
Change language