Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

97
Vannutskifting i fjorder
For å vurdere forholdet mellom forurensingsbelastning og eksisterende tilstand i en fjord,
samt effekten av eventuelle rensetiltak er det viktig å ha et visst kjennskap til vannutskiftingsforholdene.
Nedenfor er gitt en forenklet beskrivelse av noen prosesser som forårsaker vannutskifting.
Ferskvann som blir tilført innerst i fjorden vil strømme videre mot fjordmunningen og blandes
med det underliggende vannlag. Det vannvolum som transporteres ut av fjorden kan derfor bli større
enn den tilførte ferskvannsmengde. Dette kompenseres av motstrømmer i et noe dypere vannlag som fewer
nytt sjøvann inn i fjorden (estuarin sirkulasjon).
Utskifting av dypvannet i terskelfjorden foregår ofte ved at tettheten (egenvekten) i vannmassene
utenfor fjordens terskel og over terskelens nivå blir storre enn tettheten til dypvannet i
fjorden. Etter å ha strømmet inn over terskelen vil det tunge vannet som kommer utenfra synke ned i
fjorcbassenget. Det "gamle vannet" vil bli løftet opp og strømme ut av fjorden.
Saltholdigheten og dermed tettheten av kystvannet er størst om vinteren. Dette er en av
årsaene til at dypvannet i terskelfjordene oftest blir fornyet i vinterhalvåret.
Vindens drag på overflatelaget setter opp strømmer ved at overflatevannet drives i vindens
retning. Da de fleste norske fjorder er omgitt av høye landområder, styres vinden stort sett i
fjorcens lengderetning.
Figur
3.16
TUARIN SIRKULASJON
DYPVANNSUTSKIFTNING
\
Ferskvannstilforsel
Utgående strøm
»Gammelt fjordvann»