RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

4 Analyse
4.1 Innledning
I denne delen av oppgaven analyserer vi teorien fra kapittel 2 og empirien fra kapittel 3. Vi
har valgt en tematisk oppdeling av kapittelet med tre hovedavsnitt:
• Kommunal planlegging og tilskuddsordninger
• Jordskifte og beitespørsmål
• Gjerde og beitelovgivningen.
Der det har vært nødvendig er avsnittene avsluttet med en delkonklusjon.
4.2 Kommunal planlegging og tilskuddsordninger
4.2.1 Kommunens muligheter
I denne oppgaven forholder vi oss til to typer rettigheter: 32 Eiendomsbaserte rettigheter og
reguleringsbaserte rettigheter. Gjennom PBL har kommunene muligheter til å legge føringer
for gjerde og beitebruk gjennom reguleringsplanen, eller det vi kaller reguleringsbaserte
rettigheter. 33 Spørsmålet er hvilke fordeler og ulemper dette medfører. Slik vi ser det er
fordelene at man kan legge føringer om gjerdehold i reguleringsplanen i forbindelse med
utbygging av hyttefelt. Et eksempel på dette finner vi fra Hafjell-området i Øyer kommune.
Ordfører Ole Hageløkken fortalte at det ikke hadde vært en eneste rettssak knyttet til beite og
gjerderett i forbindelse med utbygging av Hafjell-området. Hageløkken mente at hytteeierne
ikke så på det som en ulempe ved eiendommen at det ikke var tillatt å sette opp gjerde, og at
forbudet ble respektert. Han mente at så lenge det gikk klart fram av reguleringsplanen at det
ikke var tillatt å sette opp gjerde, så visste hyttekjøperne klart hva de hadde å forholde seg til.
Det samme gjaldt for beite, og han viste der til kommunens beitebruksplan hvor det gikk fram
hvor det var beiterett (pers.med. Hageløkken 2006). Denne oppfatningen stemmer overens
med synspunktene til hytteeierne i Hafjell. En representant for Hafjelltoppen velforening
uttalte at det ikke hadde vært noen konflikter rundt gjerdehold og beitebruk. Noen få
hytteeiere kunne irritere seg over møkk utenfor hyttene, ellers så syntes de fleste det var
32 Mer om dette i avsnitt 2.4
33 Mer om dette i avsnitt 2.8.3
107