RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

”Verdsetting av beite blir uansett svært komplekse vurderingar som mykje må byggjast
på skjønn ut frå god kunnskap om plantedekket, beitevanar og andre faktorar som er
nemnt. Vegetasjonskartet vil vera ein viktig reiskap da ein her har kartfesta det
botaniske grunnlaget saman med topografien.” Rekdal (2001:3)
Nedenfor ser vi et eksempel på hvordan jordskifteretten i samarbeid med NIJOS 14 kan gå
frem for å få et godt grunnlag for verdsetting av beite.
Beitegranskinga i Lusætermorkje skal innehalde:
1. Vegetasjonskart som viser vegetasjonstypefordeling i området.
2. Beitekart som viser vegetasjonstypane sortert i minst tre beiteklasser etter
beitekvalitet.
3. Rapport som beskriv vegetasjonssamansetting og beiteverdi innafor kvar
vegetasjonstype og beiteklasse. Rapporten skal gje tal for fôrproduksjon i
fôreiningar per dekar innafor dei viktigaste vegetasjonstypane og kapasitet for
beitedyr i området totalt. I kapasitetsvurderinga må det takast omsyn til
utnyttingsgrad og vandreareala som dyra naturleg brukar ved beiting.
4. Dersom det er område som er spesielt egna for spesielle dyreslag (sau, geit,
mjølkekyr, ungdyr, kjøtdyr eller hest) så blir dette å ta med i rapporten.
5. Det blir bede om - så langt det er råd - å vurdere dei areal som i dag er oppdyrka,
men som ligg i felles beitemark. Det blir bede om at desse areala blir vurdert som
udyrka (tilstanden før oppdyrkinga) og i forhold til punkta ovanfor. Eige kart er lagt
ved. Nedbygd areal i hytteområda må så langt det er råd, vurderast i forhold til kva
tap i beiteproduksjon og redusert beitekapasitet nedbygd areal representerer.
6. I den grad sakkunnig har kjennskap til beitevanar, blir det bede om vurdering om
oppførte hytter og inngjerda landbruksareal vanskeleggjer den praktiske beitinga. I
denne vurderinga bør, så langt det er råd, vurderast kva for verknad eventuell
inngjerding av hyttetun kan få for beitande dyr.
7. Kan dei topografiske forholda ha noko å seia for beitebruken?
14 Yngve Rekdal fra NIJOS (Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging) utarbeidet denne beitegranskinga
(Rekdal 2001).
27