RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

I Ot.prp.nr.57 (1997-98) går det fram at man som hovedregel skal legge en normert objektiv
vurdering til grunn for utforming og omforming. Men det åpnes likevel i samme proposisjon
for at man ”kan berre i noko monn” kan ta med en subjektiv vurdering i skjønnet.
2.7.3 Bonitering
Bonitering vil si å innhente og vurdere produksjonsdata. Som nevnt ovenfor er det i Norge
ikke fritt salg av jord, og enda strengere er det for salg av beiterettigheter. Derfor er det
vanskelig å vise til noen sammenlignbare salg. Men verdsetting av arealer gjøres likevel, og
hvordan man verdsetter beiteareal er av stor betydning. I jordskiftesaker der jordskifteretten
finner det nødvendig 12 kartlegger NIJOS vegetasjon, vurderer beiteforhold og gjør overslag
over beitekapasitet både for storfe og sau. Det arbeides samtidig med å forbedre modeller for
sammenknytting av data om ressursgrunnlag i utmark, beitedyrs arealbruk og slaktevekt. Ved
boniteringsarbeidet må skiftefeltet deles inn i boniteringsfigurer. En figur er et
sammenhengende areal med samme produksjonspotensial, slik at alt areal innenfor en
verdsettingsfigur får samme verdi. Figureringen gjøres på kart med målestokk normalt
mellom 1:1000, 1:5000 eller 1:10000.
Rekdal (2001:3) hevder at den eneste systematiske redskapen vi har for å vurdere kvalitet av
utmarksbeite, er en inndeling av vegetasjonsdekket i vegetasjonstyper. Utgangspunktet for
dette er at artssammensetning, planteproduksjon og næringsinnhold i plantene innenfor hver
vegetasjonstype varierer lite fra lokalitet til lokalitet innenfor et geografisk avgrenset område.
Beiteverdien for den enkelte vegetasjonstypen vil i første rekke være avhengig av tre faktorer:
1. Produksjon av beiteplanter (kg tørrstoff pr. dekar).
2. Næringsverdi (Fe 13 pr. kg tørrstoff).
3. Utnyttingsgraden (Hvor stor del av plantemassen som blir tatt opp av dyra).
12 Jordskifteloven § 94: ”Jordskifteretten kan nytte sakkunnig hjelp i særskilte spørsmål når han finn det
nødvendig”.
13 Fe= fôrenhet. Den energien i fôret som dyret bruker blir målt i nettoenergi. 1 forenhet tilsvarer nettoenergien
som finnes i 1 kg bygg. (1650 kcal) med 14 % vann. Alt annet fôr blir målt i forhold til dette.
Ulike dyr utnytter fôret forskjellig, derfor har vi egen fôrenhet for drøvtyggere (fôrenhet melk), for grisen
(fôrenhet gris) og for hesten (fôrenhet hest). For eksempel når vi oppgir energiverdien i fôret i hestefôrenheter,
tar vi hensyn til hestens evne til å utnytte den energien som er i fôret.
26