RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

Hevdstiden er 20 år hvis bruken viser seg ved en fast tilstelning og 50 år hvis ikke. Gjerde er
et eksempel på fast tilstelning. Alders tids bruk: Om kravene til hevd ikke skulle være oppfylt
kan en rett likevel erverves gjennom lang tids bruk. Dette er spesielt aktuelt i de tilfeller hvor
det har vært flere brukere.
”Reglene om alders tids bruk hadde større betydning før vi i 1966 fikk hevdsloven enn det
reglene har i dag” (Christensen 2002:7).
Lokal sedvanerett
Lokal sedvanerett har mye til felles med alder tids bruk men baserer seg på en lokal
rettsoppfatning, men med et viktig unntak; en person som ikke har utøvd bruk kan også
gjennom lokal sedvanerett påberope seg en rettighet såfremt han tilhører den krets av brukere
som etter lokal rettsoppfatning har en rettighet.
Streifbeiterett
Streifbeiterett er ikke å betrakte som en fullverdig hjemmel for beiterett etter dagens
rettspraksis, (Rt 1995 side 644 ”Balsfjorddommen” og Rt 1990 side 1113 ”Steinsjøen”). Det
er påpekt at streifbeiteretten ikke står seg på eget grunnlag som hjemmel for en beiterett. I
dommen fra Steinsjøen heter det blant annet: ”En streifbeiterett må eventuelt ha et
sedvanerettslig grunnlag og noen sedvanerett er ikke påvist” (Rt 1990 side 1113).
Begrepet ”streifbeiterett” ble lansert i 1980 ved et forsøk på revisjon av gjerde og
beitelovgivningen. Det er senere påberopt av partene i en rekke rettssaker, og er dessuten fulgt
opp i et nytt forsøk på revisjon av lovene. Poenget med streifbeiteretten var at den skulle være
et unntak fra vokterplikten, men at den likevel kunne begrenses ved gjerdehold. Begrepet har
imidlertid ikke et klart meningsinnhold. Dette fremstår som hovedgrunnen til at Høyesterett
foreløpig har avvist å statuere noen rett på grunnlag av begrepet (Landbruksdepartementet
2001:5). Vi vil komme nærmere inn på begrepet streifbeite i avsnitt 4.4.1.
114