RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

More documents

Recommendations

Info

omhandlet beiteretten. Partene var enige i at tilgangen på beite var rikelig i området. Det var likevel vanskeligheter med at sau trakk ned til bygda og kom inn på dyrket mark. Det var enighet mellom partene at beiteretten lå igjen som en fellesrett, en rest etter det gamle sameiet. Videre var det enighet om at skylddelingen dannet grunnlaget for fordeling av beiteretten. Beitet var på det tidspunktet saken ble fremmet regulert av en avtale fra 1888. Innenfor området var det totalt 10 sætrer men kun en av dem ble drevet på tradisjonell måte med husdyr. I området var det fradelt totalt 120 hyttetomter. Det sentrale når det gjaldt beiteretten var å få avklart omfanget av den enkeltes beiterett og å få vurdert beiteavtalen fra 1888 på nytt. Videre ønsket man å fastsette regler for beitebruken. Det var knyttet størst vanskeligheter til sau på beite. Disse problemene var relativt nye slik at erfaringer og kunnskap om hvordan problemene best kunne løses var mangelfulle. Retten vedtok en midlertidig ordning etter jskl. § 23 for å skaffe et bedre grunnlag for endelige bruksregler. Avtalen fra 1888 ble samtidig satt ut av kraft. Som en del av den midlertidige ordningen ble det gitt detaljerte regler om hvordan beitebruken skulle utøves. Det ble også satt krav til at den enkelte beitebruker skulle registrere skader og andre forhold som var av interesse i forhold til en endelig bruksordning. Etter første beitesesong med den midlertidige ordningen ble erfaringene gjennomgått i et nytt rettsmøte. Endringer ble foretatt og fortsatt prøveordning for påfølgende beitesesong ble vedtatt. Etter andre beitesesong med prøveordning ble erfaringene og reglene gjennomgått på nytt og det ble vedtatt en tredje sesong med prøveordning. Etter tre beitesesonger med prøveordning ble de endelige reglene for beitebruken fastsatt. Videre hadde partene kommet til enighet om at beitekontrakten fra 1888 skulle være fordelingsgrunnlaget for beiteretten Kommentar: Jskl. § 23 gir mulighet for å sette midlertidige regler og legge bånd på skiftefeltet så lenge jordskiftet varer. I denne saken kan det se ut for at retten har benyttet denne muligheten i sin ytterste konsekvens ved at prøveordningen har blitt videreført over flere sesonger med mindre endringer. Det vil bli en avveining hvor mye man kan kreve at partene selv skal ordne bruken. Vår oppfatning er at det i denne saken har blitt detaljstyrt i for stor grad. 94
Skisse: Området var et tidligere sameie, og var på det tidspunkt saken ble fremmet delt opp i eiendommer med full eiendomsrett. Unntaket var beiteretten som lå igjen som en fellesrett. Ønske om ordning av beitebruken og fordeling av andeler i beitet. Figur 17. Sak 16. Bruk av midlertidig ordning etter jskl. § 23 (Grønning og Haug). Sak 17 Lista jordskifterett Sak nr. 6/1999 – Årikstad Jordskiftedommer Arve Konstali Saken gjelder: Vedtak om gjerder jf. jskl. § 17a, annet ledd, grensegang jf. jskl § 88 og beiteordning jf. jskl. § 2c nr. 2. (Saken gjelder også deling av landbrukseiendom, grensegang og veger. Dette holder vi utenfor fordi det ikke har relevans for vår problemstilling). Saken ble anket til jordskifteoverretten. Sakens innhold: Jordskifteretten Til sammen er det 13 forskjellige grenser med gjerder. Først drøftet jordskifteretten generelle bestemmelser for gjerde, deretter drøftet de hver enkelt av de 13 grensene. 95
Page 1 and 2:
RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK Pro
Page 3 and 4:
Forord Dette er en masteroppgave ve
Page 5 and 6:
Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..
Page 7 and 8:
Figur 16. Sak 13. Tvist om beiteret
Page 9 and 10:
tema. 2 Vi mener at temaet har stor
Page 11 and 12:
1.5 Oppbygging av oppgaven Kapittel
Page 13 and 14:
Tallet på husdyr (*1000) 3000 2500
Page 15 and 16:
Samlet sett for husdyra er det bere
Page 17 and 18:
2.4 Beiting som utmarksressurs For
Page 19 and 20:
de eiendomsbaserte rettene. Med reg
Page 21 and 22:
Størrelsesgrupper daa 50-100 100-2
Page 23 and 24:
I følge Skurdal (2001) er det pr.
Page 25 and 26:
2.6.2 Beitebruksplaner De første b
Page 27 and 28:
2.7 Grunnlaget for verdsetting av b
Page 29 and 30:
Austenå og Øvstedal (2000:45) bem
Page 31 and 32:
”Verdsetting av beite blir uanset
Page 33 and 34:
2.8 Lovgrunnlaget I spørsmål som
Page 35 and 36:
gårdsbruk driver med dyrehold. Tid
Page 37 and 38:
De ikke bindende planene er: 1. Rik
Page 39 and 40:
”…Formålet med Regionalt milj
Page 41 and 42:
§ 26 første ledd gir hjemmel for
Page 43 and 44:
Skjønn over erstatningsutmåling H
Page 45 and 46:
som en fellesrett. Beiteretten kan
Page 47 and 48: Jordskifteretten har ikke mulighet
Page 49 and 50: 4. gi reglar om bruken i personleg
Page 51 and 52: Landbruks- og matdepartementet 21 h
Page 53 and 54: 3 Materiale 3.1 Innledning For å f
Page 55 and 56: personer, fordi den ene kunne holde
Page 57 and 58: Referat: Ove Flø og Harald Haralds
Page 59 and 60: situasjonen på en billig måte. Å
Page 61 and 62: Referat: Arne Homb, Glåmdal jordsk
Page 63 and 64: landbruk. Skal man la de få sette
Page 65 and 66: - Samlet område for hytteområdet
Page 67 and 68: 11. Nord Gudbransdal jordskifterett
Page 69 and 70: Skisse: Jordskifterettens så saken
Page 71 and 72: litt gjort til parter i saken, og e
Page 73 and 74: og 600 sauer på beite må man kunn
Page 75 and 76: Sak 4 Sør-Trøndelag jordskifteret
Page 81 and 82: Sak 7 Sør - Trøndelag jordskifter
Page 83 and 84: Situasjon etter bruksordning. Felle
Page 85 and 86: andre med beiterett. Retten mente a
Page 87 and 88: Sak 10 Vestoppland og Sør-Gudbrand
Page 89 and 90: unødvendige hindringer for den fri
Page 91 and 92: Kommentar: Denne saken er kompleks
Page 93 and 94: Situasjonen før jordskiftet: Til s
Page 95 and 96: 13/1 har ¼ av arealet i Rødalen o
Page 97: Sak 15 Valdres jordskifterett Sak n
Page 101 and 102: dårligere beiteforhold for deres s
Page 103 and 104: Kommentar: Hensynet til naturmiljø
Page 105 and 106: Styringsgruppa hadde 5 møter, hvor
Page 107 and 108: eiseliv/andre interesser og gjerdeh
Page 109 and 110: Kommentar: Dette er den nyeste av d
Page 111 and 112: 4 Analyse 4.1 Innledning I denne de
Page 113 and 114: virkemiddel for å få innpass i ko
Page 115 and 116: I vår sammenheng er det interessan
Page 117 and 118: LOV-1968-11-29 nr.: Lov om særlege
Page 119 and 120: Beite i sameie Beitebruk kan utøve
Page 121 and 122: ettsgrunnlag taler det for en retti
Page 123 and 124: Avklaring av beiterett For å kunne
Page 125 and 126: Skog og grunn var delt med betydeli
Page 127 and 128: marka. Retten la til grunn at Vestm
Page 129 and 130: Det ble påstått at store mengder
Page 131 and 132: lokal sedvane eller alder tids bruk
Page 133 and 134: oppløst. Kun beiteretten lå igjen
Page 135 and 136: Delkonklusjon: - Det er normalt gå
Page 137 and 138: Jordskiftelovens § 3a har følgend
Page 139 and 140: Bruksordning handler ofte om å gi
Page 141 and 142: Det fremgår også av jskl. § 19,
Page 143 and 144: Jordfredningsloven av 16. mai 1860.
Page 145 and 146: eitedyr. Det er i denne loven slåt
Page 147 and 148: Å fastsette kostnadene ved oppfør
Page 149 and 150:
Der vi har benyttet begrepet utmark
Page 151 and 152:
Gjerdehold i tilknytning til hytte
Page 153 and 154:
5 Oppsummering og konklusjon Proble
Page 155 and 156:
6 Kilder Litteratur Austenå, T. 19
Page 157 and 158:
Reiten, M. 1993. Jordskifte, brukso
Page 159 and 160:
Ot. prp. nr.57 (1997-1998) Om lov o
Page 161 and 162:
Hansen, Kjersti Prosjektleder, Nors
Page 163 and 164:
7 Oversikt over vedlegg 1. Informas
Page 165 and 166:
Vedlegg 2. Vedlagt prosjektskisse T
Page 167 and 168:
Vedlegg 3. Utgangspunkt for intervj
Page 169 and 170:
Vedlegg 5. Rettspraksis knyttet til
Page 171 and 172:
Bruksordning. Omfattet 115 grunneie
show all

RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?