RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

loven er egnet etter dagens forhold men det har ikke noe med lovens materielle innhold. Det
kan virke som om vokterplikten i dag blir benyttet som et argument for å unngå gjerdeplikt
(Landbruksdepartementet 2001). Dette er en sentral problemstilling knyttet til gjerdehold og
vil bli drøftet nærmere i avsnitt 4.3.2.
2.8.3 Plan og bygningsloven
LOV 1985-06-14 nr. 77: Plan og bygningsloven (PBL) er viktig i vår sammenheng fordi den
git føringer som har innvirkning på rettsforholdet ved beite i utmark. I dette kapittelet vil vi ta
for oss lovens viktigste bestemmelser, og knytte det opp mot hvilke innvirkninger det har for
beitebruk og gjerdehold. Dette belyses ved reelle eksempler innenfor planleggingen.
Plan- og bygningsloven gir regler for saksbehandling i kommunene, utforming av arealplaner,
reguleringer, bebyggelse og ekspropriasjon. Loven er en prosesslov, og danner rammene for
planarbeidet i kommunen, hvordan arbeidet skal foregå, hvem som skal delta i planprosessene
og mål for arbeidet. PBL av 1985 avløste bygningsloven av 1965, som var den første loven
som innførte krav om arealplanlegging i hele landet, og herunder alle kommuner og av alle
arealer. Bygningsloven av 1965 innførte et hierarki av planformer, med generalplanen som
oversiktsplan på kommunenivå. Ved den nye PBL i 1985 ble betegnelsen ”generalplan”
erstattet med ”kommuneplan” (Hertzberg 1999:12 f.).
Oversikt over plantypene
PBL gir anvisning på en rekke former for planer. De sorteres etter hvilke forvaltningsnivåer
som beslutter planene, eller i bindende og ikke bindene planer. At en plan er bindene betyr at
grunneieren ikke kan gjøre noe som strider mot planen. Planen blir altså et vedtak som
borgerne må rette seg etter. En ikke bindende plan innebærer ikke noe forbud eller påbud
overfor borgerne, men er en instruks fra et overordnet forvaltningsorgan til et underordnet. De
ikke bindende planene er langt på veg bindende, ikke for borgerne, men bare for politikerne.
De bindene planene er:
1. Rikspolitiske bestemmelser (RPB) etter § 17-1, annet ledd.
2. Kommuneplanens arealdel etter § 20-1, annet ledd.
3. Reguleringsplaner etter § 22, og
4. Bebyggelsesplaner etter § 28-2, første ledd.
32