RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

More documents

Recommendations

Info

trivelig med beitedyr. På spørsmål om kommunens reguleringsplan over Hafjell-området ble ansett som god med tanke på gjerdehold og beitebruk uttalte vedkommende at generelt sett blir den oppfattet som god. Mange av hytteeierne synes det var positivt at det var en streng regulering i forhold til gjerder. Hafjell velforening var også positive til strenge gjerdebestemmelser. Hytteeierne mente det fort kunne få et ”villapreg” med gjerder utenfor hver hytte. Vedkommende fortalte oss at noen få hadde satt opp midlertidige/provisoriske gjerder, fordi de mente denne typen gjerder var fritatt fra bestemmelsen i reguleringsplanen (pers.med. Anonym). Ut fra våres skjønn stemmer ikke dette overens med reguleringsbestemmelsene for planområdet Hafjelltoppen Hyttegrend . 34 Jordskiftedommer Olav Ranum har en annen oppfatning når det gjelder kommunens bruk av restriksjoner med tanke på gjerdehold i reguleringsplaner: ”Å gi regler i reguleringsplanene om gjerdehold er vel og bra, men dette løser ikke nødvendigvis de grunnleggende problemene. At man ikke har åpne konflikter og tvister betyr ikke nødvendigvis at det ikke eksisterer misnøye og uheldige situasjoner. Det kan se bra ut fordi det ikke er noen rettssaker, men problemet og konflikten kan være like stort allikevel. ” (pers.med. Ranum 2006). Dette viser at det kan være motstridene oppfatninger om bruk av regler i reguleringsplanen i forhold til gjerdehold og beitebruk. Planlegging kan kanskje ikke løse alle problemene, men vi mener kommunene bør benytte seg av mulighetene PBL gir. Særlig i forbindelse med nye hytteområder, og der det legges opp til en kombinasjon av hytter og beitebruk. En avklaring i forhold til inngjerding og beitebruk i forkant av prosessen vil være med på belyse eventuelle problemstillinger før man får konflikter. Det beste vil være å utarbeide en beitebruksplan for å synliggjøre beitenæringens interesser og rettigheter. Hensikten med beitebruksplaner er nevnt i avsnitt 2.6.2. Den skal være et verktøy for å få synliggjort beitenæringa sine interesser og et 34 I punkt 3.5 siste ledd i nevnte reguleringsbestemmelse (Øyer kommune 2001) går det fram at ”gjerder tillates ikke oppsatt på tomt”. Ut i fra vårt skjønn vil midlertidige/provisoriske gjerder betraktes som gjerder. Videre kan kommunen legge føringer i reguleringsplanen som hindrer oppføring av skjemmende gjerder. Jamfør lovens § 74, annet ledd gis det hjemmel for å stille krav om at gjerdet etter kommunens skjønn skal tilfredsstille rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven. Det vil si at kommunen kan gi klare føringer i reguleringsplanen om at midlertidige/provisoriske gjerder ikke tillates på grunn av skjønnhetshensyn i forhold til omgivelsene. 108
virkemiddel for å få innpass i kommuneplanlegginga. Når det er sagt, sier det seg selv at ikke alle kommuner har behov for beitebruksplaner. Eksisterer det ikke beitebruk i kommunen vil det ikke være behov for en beitebruksplan. Det er også viktig å være klar over at en beitebruksplan ikke er juridisk bindene (Hertzberg 1999:25). Den kommunale behandlingen av beitebruksplanene kan således variere etter et skiftende politisk flertall. Det er heller ikke noe krav om at det innenfor kommunal planlegging skal utarbeides beitebruksplaner. Spørsmålet er når behovet for en beitebruksplan melder seg. Slik vi ser det vil det bero på et skjønn. I dette skjønnet tror vi det er viktig å se på omfanget av beitebruken i kommunen. Hvor er det beite finner sted? Hvor stor utbredelse har beitebruken i kommunen? Er det beite i et planlagt hytteområde? Ser man for seg eventuelle konflikter mellom beite og andre interesser? Vi mener at i kommuner hvor det foregår beitebruk av en viss utbredelse er det behov for en beitebruksplan. Fordelen med beitebruksplaner er å få synliggjort interessemotsetninger på et tidlig stadium. På den måten vil kommunen ha en bedre oversikt over hvilke interesser og rettigheter som følger med beitebruken. I avsnitt 3.6.1 gir vi tre eksempler på hvordan en beitebruksplan kan se ut i praksis. Ved utarbeidelse av en beitebruksplan bør det tas utgangspunkt i de ressursene og den beitebruken som finnes i den enkelte kommune. Etter vår mening er Beitebruks- og beredskapsplan for Skjåk kommune et godt eksempel på hvordan en beitebruksplan kan se ut. En beitebruksplan bør si noe om: • Målsetting: Hva er målet med planen? Hva ønsker man? • Fakta: Historikk, beitebrukens omfang og betydning for kommunen og beitebrukerne, antall brukere og deres organisering. • Rettsgrunnlaget: Hvilke sentrale lover, forskrifter, reguleringer og rettighetsforhold finner man? Hvilke føringer og innvirkninger gir disse på beitebruken. • Konfliktområder og problemstillinger: Hvilke potensielle konflikter kan oppstå? Hva kan gjøres for å hindre det? • Tiltaksdel/handlingsplan: Tiltak, målsetting, ansvar, oppstart, merknad (NSG har tilgjengelig en håndbok for utarbeidelse av beredskapsplaner). 35 • Kartdel: Kart som viser sentrale beiteområder, sperregjerder, saltplasser, gjeterbuer, bruer, samlekveer, beitelagsgrenser, stier/veger, eiendomsgrenser og lignende. 36 35 Beredskapsplan for beitebruk kan lastes ned på følgende nettadresse: www.nsg.no/doc/beitebruk/beredskapsplan.pdf 109
Page 1 and 2:
RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK Pro
Page 3 and 4:
Forord Dette er en masteroppgave ve
Page 5 and 6:
Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..
Page 7 and 8:
Figur 16. Sak 13. Tvist om beiteret
Page 9 and 10:
tema. 2 Vi mener at temaet har stor
Page 11 and 12:
1.5 Oppbygging av oppgaven Kapittel
Page 13 and 14:
Tallet på husdyr (*1000) 3000 2500
Page 15 and 16:
Samlet sett for husdyra er det bere
Page 17 and 18:
2.4 Beiting som utmarksressurs For
Page 19 and 20:
de eiendomsbaserte rettene. Med reg
Page 21 and 22:
Størrelsesgrupper daa 50-100 100-2
Page 23 and 24:
I følge Skurdal (2001) er det pr.
Page 25 and 26:
2.6.2 Beitebruksplaner De første b
Page 27 and 28:
2.7 Grunnlaget for verdsetting av b
Page 29 and 30:
Austenå og Øvstedal (2000:45) bem
Page 31 and 32:
”Verdsetting av beite blir uanset
Page 33 and 34:
2.8 Lovgrunnlaget I spørsmål som
Page 35 and 36:
gårdsbruk driver med dyrehold. Tid
Page 37 and 38:
De ikke bindende planene er: 1. Rik
Page 39 and 40:
”…Formålet med Regionalt milj
Page 41 and 42:
§ 26 første ledd gir hjemmel for
Page 43 and 44:
Skjønn over erstatningsutmåling H
Page 45 and 46:
som en fellesrett. Beiteretten kan
Page 47 and 48:
Jordskifteretten har ikke mulighet
Page 49 and 50:
4. gi reglar om bruken i personleg
Page 51 and 52:
Landbruks- og matdepartementet 21 h
Page 53 and 54:
3 Materiale 3.1 Innledning For å f
Page 55 and 56:
personer, fordi den ene kunne holde
Page 57 and 58:
Referat: Ove Flø og Harald Haralds
Page 59 and 60:
situasjonen på en billig måte. Å
Page 61 and 62: Referat: Arne Homb, Glåmdal jordsk
Page 63 and 64: landbruk. Skal man la de få sette
Page 65 and 66: - Samlet område for hytteområdet
Page 67 and 68: 11. Nord Gudbransdal jordskifterett
Page 69 and 70: Skisse: Jordskifterettens så saken
Page 71 and 72: litt gjort til parter i saken, og e
Page 73 and 74: og 600 sauer på beite må man kunn
Page 75 and 76: Sak 4 Sør-Trøndelag jordskifteret
Page 81 and 82: Sak 7 Sør - Trøndelag jordskifter
Page 83 and 84: Situasjon etter bruksordning. Felle
Page 85 and 86: andre med beiterett. Retten mente a
Page 87 and 88: Sak 10 Vestoppland og Sør-Gudbrand
Page 89 and 90: unødvendige hindringer for den fri
Page 91 and 92: Kommentar: Denne saken er kompleks
Page 93 and 94: Situasjonen før jordskiftet: Til s
Page 95 and 96: 13/1 har ¼ av arealet i Rødalen o
Page 97 and 98: Sak 15 Valdres jordskifterett Sak n
Page 99 and 100: Skisse: Området var et tidligere s
Page 101 and 102: dårligere beiteforhold for deres s
Page 103 and 104: Kommentar: Hensynet til naturmiljø
Page 105 and 106: Styringsgruppa hadde 5 møter, hvor
Page 107 and 108: eiseliv/andre interesser og gjerdeh
Page 109 and 110: Kommentar: Dette er den nyeste av d
Page 111: 4 Analyse 4.1 Innledning I denne de
Page 115 and 116: I vår sammenheng er det interessan
Page 117 and 118: LOV-1968-11-29 nr.: Lov om særlege
Page 119 and 120: Beite i sameie Beitebruk kan utøve
Page 121 and 122: ettsgrunnlag taler det for en retti
Page 123 and 124: Avklaring av beiterett For å kunne
Page 125 and 126: Skog og grunn var delt med betydeli
Page 127 and 128: marka. Retten la til grunn at Vestm
Page 129 and 130: Det ble påstått at store mengder
Page 131 and 132: lokal sedvane eller alder tids bruk
Page 133 and 134: oppløst. Kun beiteretten lå igjen
Page 135 and 136: Delkonklusjon: - Det er normalt gå
Page 137 and 138: Jordskiftelovens § 3a har følgend
Page 139 and 140: Bruksordning handler ofte om å gi
Page 141 and 142: Det fremgår også av jskl. § 19,
Page 143 and 144: Jordfredningsloven av 16. mai 1860.
Page 145 and 146: eitedyr. Det er i denne loven slåt
Page 147 and 148: Å fastsette kostnadene ved oppfør
Page 149 and 150: Der vi har benyttet begrepet utmark
Page 151 and 152: Gjerdehold i tilknytning til hytte
Page 153 and 154: 5 Oppsummering og konklusjon Proble
Page 155 and 156: 6 Kilder Litteratur Austenå, T. 19
Page 157 and 158: Reiten, M. 1993. Jordskifte, brukso
Page 159 and 160: Ot. prp. nr.57 (1997-1998) Om lov o
Page 161 and 162: Hansen, Kjersti Prosjektleder, Nors
Page 163 and 164:
7 Oversikt over vedlegg 1. Informas
Page 165 and 166:
Vedlegg 2. Vedlagt prosjektskisse T
Page 167 and 168:
Vedlegg 3. Utgangspunkt for intervj
Page 169 and 170:
Vedlegg 5. Rettspraksis knyttet til
Page 171 and 172:
Bruksordning. Omfattet 115 grunneie
show all

RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?