RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit
RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit
RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sak 7<br />
Sør – Trøndelag jordskifterett<br />
Sak nr. 15/ 1994, Sandvik/ Balstad i Selbu<br />
Dommer: jordskiftedommer Tore Bjørnbet<br />
Saken gjelder:<br />
Krav om jordskifte, beiteordning <strong>og</strong> arrondering av jaktvald for storvilt, jr. jskl. § 2c. Stor <strong>og</strong><br />
kompleks sak hvor skiftefeltet strekker seg over to fylker <strong>og</strong> flere kommuner. Det ble tatt<br />
hensyn til mange forskjellige typer arealinteresser (beite, jakt, fiske <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>bruk).<br />
Sakens innhold:<br />
Saken ble fremmet i 1995 <strong>og</strong> avsluttet i 1997. Saken omfattet 115 grunneiere <strong>og</strong> 90.000 dekar.<br />
Samarbeid gjennom grunneierlag hadde lange tradisjoner i det aktuelle området. Tilslutningen<br />
til grunneierlagene hadde likevel vært moderat. Det hadde i lengre tid vært konflikter mellom<br />
grunneierlaget <strong>og</strong> andre eiere om organiseringen av elgjakta i området. Selbustrand beitelag<br />
ble opprettet i 1980 <strong>og</strong> et sperregjerde mot innmark ble oppsatt. Det hadde vært flere<br />
konflikter omkring beitebruk <strong>og</strong> gjerdehold. Enkelte grunneiere hevdet at stort beitetrykk<br />
hadde medført skade på sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> plantefelt <strong>og</strong> redusert verdien av jakta. Sperregjerdet ble<br />
påstått å medføre ulemper for sk<strong>og</strong>sdriften. Det var uenighet om hvor mange dyr som kunne<br />
eller burde slippes i området. At beiteområdet manglet avgrensning mot nabobygder hadde<br />
<strong>og</strong>så bidratt til konflikter. Det forelå ikke felles beiterett i rettslig forstand mellom brukene i<br />
det aktuelle området, men felles beite hadde likevel vært praktisert. Enkelte grunneiere hadde<br />
nektet andre å beite i sin utmark eller krevd vederlag for dette. Det ble fastlagt trase <strong>og</strong><br />
bestemmelser for 13 km med sperregjerde mot tilgrensende nabobygder. Kostnader <strong>og</strong> ansvar<br />
for framtidig vedlikehold ble fordelt. Det ble opprettet et utmarkslag som omfatter samtlige<br />
eiendommer. Andeler i laget ble fastsatt på bakgrunn av eiendommenes ressursgrunnlag.<br />
Andelene dannet grunnlag for fordeling av utbytte <strong>og</strong> stemmegivning. Jordskifteretten ga<br />
bestemmelser om hva laget kunne fatte beslutninger om. Det ble <strong>og</strong>så gitt bestemmelser som<br />
ivaretok mindretallets interesser. Det ble fastlagt en øvre grense for antall dyr innen<br />
beiteområdet på 700 storfeenheter. Eventuelt ikke-utnyttet beitekapasitet i området kunne<br />
leies bort mot vederlag. Det ble gitt bestemmelser om at samtlige som slapp dyr på beite<br />
skulle betale kr 50,- pr. år, pr. storfeenhet. Bruksordningen tilrettela for samarbeid på tvers av<br />
både kommune <strong>og</strong> fylkesgrenser.<br />
77
Change language