RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit
RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit
RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Bilde 4. UMB, Ås. Foto: Grønning <strong>og</strong> Haug.<br />
Vi kjenner til en dom der tvisten konkret har dreid seg om hvilke dyr beiteretten omfattet,<br />
dette er den såkalte Balsfjorddommen (Rt-1995 s. 644). Balsfjorddommen belyser<br />
problematikken omkring endring i dyrehold på beite. Saken ble først pådømt i lagmannsretten<br />
<strong>og</strong> deretter anket til høyesterett. Høyesterett kom i det vesentlige til samme resultat som<br />
lagmannsretten. Konflikten hadde sin bakgrunn i at en bruker av utmarksbeite hadde startet<br />
med geit som hovednæring. Det var påstått at denne beitebruken førte til skade på sk<strong>og</strong>. Både<br />
i form av ringbarking på store trær <strong>og</strong> skade på foryngelse. Det ble gjort gjeldene fra saksøker<br />
at vedkommende som drev med geit ikke hadde beiterett for denne typen husdyr <strong>og</strong> i alle fall<br />
ikke i det omfang som ble drevet på det tidspunktet. Den beiting som tradisjonelt hadde<br />
funnet sted var å anse som tålt bruk fra grunneiernes side. Saksøkte som var den som drev<br />
geitehold gjorde gjeldende at det forelå felles beiterett i utmarka. Videre mente saksøkte at<br />
betingelsene var til stede for rettserverv både i form av hevd, alders tids bruk <strong>og</strong> lokal<br />
sedvanerett. I det aktuelle området hadde det blitt drevet beite uten hensyn til<br />
eiendomsgrensene i mer en 150 år. Slik både lagmannsretten <strong>og</strong> Høyesterett så saken var<br />
spørsmålet om den langvarige bruken som hadde vært utøvd ga grunnlag for en rett basert på<br />
126
Change language