RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

More documents

Recommendations

Info

eiendom. Statlige reguleringer legger begrensninger på hva den enkelte kan foreta seg, konsesjonslovgivningen er et eksempel. I mange tilfeller vil en eier ha råderetter som hviler på andre eiendommer enn sin egen. Her er beiterett i en annen manns utmark et typisk eksempel. Reguleringsstruktur Reguleringsstruktur forteller oss noe om hva den offentlige reguleringen resulterer i. Eksempel på dette kan være planer, løyver, dispensasjoner, tilskuddsordninger, meglingssystemer og lignende. Begrepet reguleringsstruktur blir således en nokså stor og utflytende kategori. Begrepet inneholder myndighetenes intervensjonsmuligheter. Det vil si utøving av politisk myndighet gjennom lovgivning, politikkutforming og politisk praksis, men også forvaltningsorganenes utøving av myndighet. Eiendomsforhold Eiendomsstruktur Eierstruktur Rettighetstruktur Reguleringsstruktur Figur 3. Modellskisse eiendomsforhold. Kilde: Korsvolla et al. 2004 (egen framstilling). Disse fire faktorene danner grunnlaget for bruken av utmarka og for hvilke lover og føringer som regulerer den aktuelle bruken. Litt om eiendomsrett Hva man legger i begrepet eiendomsrett vil variere ut i fra hvilket perspektiv man ser det fra. Sevatdal og Sky (2003:19 f.) peker på fem ulike perspektiv man kan se på begrepet eiendomsrett på: juridisk, økonomisk, sosiologisk, filosofisk og teologisk og religiøst perspektiv. For vår bruk er det ikke nødvendig å se det fra så mange perspektiv. Men det er viktig å sondere mellom reguleringsbaserte retter på den ene siden og eiendomsbaserte retter på den andre. Disse henger også sammen, fordi reguleringsbaserte retter kan få innvirkning på 14
de eiendomsbaserte rettene. Med reguleringsbaserte retter mener vi retter man kan få gjennom offentlig regulering. Et eksempel på dette er kommunens mulighet til å legge forbud mot gjerder i reguleringsplanen. Altså; det offentlige kan fjerne eller tilføre rettigheter. Med eiendomsbaserte retter mener vi rettigheter som en person har over en eiendom. For eksempel rett til å slippe sau på beite på en bestemt eiendom. 2.5 Nøkkeltall I dette avsnittet ønsker vi å gi noen tall på oppsett av gjerder, og litt om økonomien i beitebruksnæringen. Vi legger til grunn priser på oppsett av sauegjerder og sammenligner med oppsett av elektrisk gjerde som kan være aktuelt for inngjerding av storfe. 5 Vi har valgt bruk med sauehold for å gi en pekepinn på hvordan økonomien i næringen er. Kostnad ved oppsetting av sauenetting: Prisen på et ferdig gjerde består ikke bare av innkjøp av netting, stolper, overtråd og kramper, men må settes sammen slik: 1) Pris på innkjøpt materiell 2) Rydding og utvelging av trasè 3) Pris på utkjøring av materiell i terreng 4) Oppsett Summen av dette fordelt på den aktuell gjerdelengden gir pris pr. løpemeter. Fordeler man på antall leveår, får man pris pr. løpemeter pr. driftsår som en sammenlignende faktor hvis man skal vurdere flere løsninger. 5 Norsk Småfe-service A/S er et selskap som startet for 30 år siden med utstyr primært for sau og geit. Etter vår erfaring har de god kompetanse innenfor prosjektering og veiledning på alt innen gjerding med elektriske gjerder og ”tradisjonelle” gjerder. Tabellene må ses på som et hjelpemiddel for å få en oversikt over kostnader pr løpemeter gjerde. Kostnadene vil kunne variere ut i fra hvor i landet man befinner seg, og hvilken leverandør man benytter osv. Vi benytter oss av deres priser på materiell, og anbefalinger på kostnadsberegning. 15
Page 1 and 2: RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK Pro
Page 3 and 4: Forord Dette er en masteroppgave ve
Page 5 and 6: Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..
Page 7 and 8: Figur 16. Sak 13. Tvist om beiteret
Page 9 and 10: tema. 2 Vi mener at temaet har stor
Page 11 and 12: 1.5 Oppbygging av oppgaven Kapittel
Page 13 and 14: Tallet på husdyr (*1000) 3000 2500
Page 15 and 16: Samlet sett for husdyra er det bere
Page 17: 2.4 Beiting som utmarksressurs For
Page 21 and 22: Størrelsesgrupper daa 50-100 100-2
Page 23 and 24: I følge Skurdal (2001) er det pr.
Page 25 and 26: 2.6.2 Beitebruksplaner De første b
Page 27 and 28: 2.7 Grunnlaget for verdsetting av b
Page 29 and 30: Austenå og Øvstedal (2000:45) bem
Page 31 and 32: ”Verdsetting av beite blir uanset
Page 33 and 34: 2.8 Lovgrunnlaget I spørsmål som
Page 35 and 36: gårdsbruk driver med dyrehold. Tid
Page 37 and 38: De ikke bindende planene er: 1. Rik
Page 39 and 40: ”…Formålet med Regionalt milj
Page 41 and 42: § 26 første ledd gir hjemmel for
Page 43 and 44: Skjønn over erstatningsutmåling H
Page 45 and 46: som en fellesrett. Beiteretten kan
Page 47 and 48: Jordskifteretten har ikke mulighet
Page 49 and 50: 4. gi reglar om bruken i personleg
Page 51 and 52: Landbruks- og matdepartementet 21 h
Page 53 and 54: 3 Materiale 3.1 Innledning For å f
Page 55 and 56: personer, fordi den ene kunne holde
Page 57 and 58: Referat: Ove Flø og Harald Haralds
Page 59 and 60: situasjonen på en billig måte. Å
Page 61 and 62: Referat: Arne Homb, Glåmdal jordsk
Page 63 and 64: landbruk. Skal man la de få sette
Page 65 and 66: - Samlet område for hytteområdet
Page 67 and 68: 11. Nord Gudbransdal jordskifterett
Page 69 and 70:
Skisse: Jordskifterettens så saken
Page 71 and 72:
litt gjort til parter i saken, og e
Page 73 and 74:
og 600 sauer på beite må man kunn
Page 75 and 76:
Sak 4 Sør-Trøndelag jordskifteret
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Sak 7 Sør - Trøndelag jordskifter
Page 83 and 84:
Situasjon etter bruksordning. Felle
Page 85 and 86:
andre med beiterett. Retten mente a
Page 87 and 88:
Sak 10 Vestoppland og Sør-Gudbrand
Page 89 and 90:
unødvendige hindringer for den fri
Page 91 and 92:
Kommentar: Denne saken er kompleks
Page 93 and 94:
Situasjonen før jordskiftet: Til s
Page 95 and 96:
13/1 har ¼ av arealet i Rødalen o
Page 97 and 98:
Sak 15 Valdres jordskifterett Sak n
Page 99 and 100:
Skisse: Området var et tidligere s
Page 101 and 102:
dårligere beiteforhold for deres s
Page 103 and 104:
Kommentar: Hensynet til naturmiljø
Page 105 and 106:
Styringsgruppa hadde 5 møter, hvor
Page 107 and 108:
eiseliv/andre interesser og gjerdeh
Page 109 and 110:
Kommentar: Dette er den nyeste av d
Page 111 and 112:
4 Analyse 4.1 Innledning I denne de
Page 113 and 114:
virkemiddel for å få innpass i ko
Page 115 and 116:
I vår sammenheng er det interessan
Page 117 and 118:
LOV-1968-11-29 nr.: Lov om særlege
Page 119 and 120:
Beite i sameie Beitebruk kan utøve
Page 121 and 122:
ettsgrunnlag taler det for en retti
Page 123 and 124:
Avklaring av beiterett For å kunne
Page 125 and 126:
Skog og grunn var delt med betydeli
Page 127 and 128:
marka. Retten la til grunn at Vestm
Page 129 and 130:
Det ble påstått at store mengder
Page 131 and 132:
lokal sedvane eller alder tids bruk
Page 133 and 134:
oppløst. Kun beiteretten lå igjen
Page 135 and 136:
Delkonklusjon: - Det er normalt gå
Page 137 and 138:
Jordskiftelovens § 3a har følgend
Page 139 and 140:
Bruksordning handler ofte om å gi
Page 141 and 142:
Det fremgår også av jskl. § 19,
Page 143 and 144:
Jordfredningsloven av 16. mai 1860.
Page 145 and 146:
eitedyr. Det er i denne loven slåt
Page 147 and 148:
Å fastsette kostnadene ved oppfør
Page 149 and 150:
Der vi har benyttet begrepet utmark
Page 151 and 152:
Gjerdehold i tilknytning til hytte
Page 153 and 154:
5 Oppsummering og konklusjon Proble
Page 155 and 156:
6 Kilder Litteratur Austenå, T. 19
Page 157 and 158:
Reiten, M. 1993. Jordskifte, brukso
Page 159 and 160:
Ot. prp. nr.57 (1997-1998) Om lov o
Page 161 and 162:
Hansen, Kjersti Prosjektleder, Nors
Page 163 and 164:
7 Oversikt over vedlegg 1. Informas
Page 165 and 166:
Vedlegg 2. Vedlagt prosjektskisse T
Page 167 and 168:
Vedlegg 3. Utgangspunkt for intervj
Page 169 and 170:
Vedlegg 5. Rettspraksis knyttet til
Page 171 and 172:
Bruksordning. Omfattet 115 grunneie
show all

RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?