RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

More documents

Recommendations

Info

Det var enighet rundt den rettslige situasjonen med tanke på beiteretten. Problemene var knyttet til: - Vanskeligheter i forbindelse med streifbeite, og da særlig ammekyr og kastrater. Kastratene parret seg med drektige kyr, noe som medførte abortering. De streifbeitende dyrene flokket seg og presset hardt på innmarksgjerdet. - Beiting uten respekt for datogrensene. - Kalvene sugde på kviger som dermed fikk jurbetennelse. - Det ble hevdet at en viktig grunn til at det oppsto konflikter, var at innmarksgjerdene ofte var for dårlig vedlikeholdt og at dyrene blandet seg. Kastratene fikk også skylden for å ødelegge skogplanting. Jordskifteretten mente at problemene i forhold til beitebruken var relativt nye, og at det eksisterte relativt lite erfaring på hvordan slike saker ble løst. Retten mente målsettingen måtte være å finne fram til en løsning som tok hensyn til de ulike interessene i området samtidig som den var økonomisk forsvarlig jf. jskl. § 3a. Dette gjennomførte de ved følgende løsning: - Foreløpig ordning for å løse de akutte problemene og for å høste erfaringer, jf. jskl. § 23. - Innførte rapporteringsplikt og kommunikasjon. - Tydeligjorde problemene. - Organiserte hele området til et felles beiteområde og innførte datogrense for innsanking av ammekyr og kastrater. Kommentar: Saken belyser en problemstilling som nok vil bli økende. Nye typer beitebruk med større innslag av storfe i fellesskap med tradisjonelt drevet beitebruk/ småfe. Jordskiftedommeren mente det viktigste er å finne ut hva som er det virkelige problemet og løse det. Men presiserte at man ikke nødvendigvis behøver å løse det 100 %. Tiltaket må vurderes i forhold til kostnadene. 88
Situasjonen før jordskiftet: Til sammen 80 000 dekar som omfattet barskog, lauvskog og snaufjell. Området var organisert i fire grunneierlag. Figur 14. Sak 12. Situasjonen før skiftet (Grønning og Haug). Figur 15. Sak 12. Situasjonen etter skiftet (Grønning og Haug). 89
Page 1 and 2:
RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK Pro
Page 3 and 4:
Forord Dette er en masteroppgave ve
Page 5 and 6:
Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..
Page 7 and 8:
Figur 16. Sak 13. Tvist om beiteret
Page 9 and 10:
tema. 2 Vi mener at temaet har stor
Page 11 and 12:
1.5 Oppbygging av oppgaven Kapittel
Page 13 and 14:
Tallet på husdyr (*1000) 3000 2500
Page 15 and 16:
Samlet sett for husdyra er det bere
Page 17 and 18:
2.4 Beiting som utmarksressurs For
Page 19 and 20:
de eiendomsbaserte rettene. Med reg
Page 21 and 22:
Størrelsesgrupper daa 50-100 100-2
Page 23 and 24:
I følge Skurdal (2001) er det pr.
Page 25 and 26:
2.6.2 Beitebruksplaner De første b
Page 27 and 28:
2.7 Grunnlaget for verdsetting av b
Page 29 and 30:
Austenå og Øvstedal (2000:45) bem
Page 31 and 32:
”Verdsetting av beite blir uanset
Page 33 and 34:
2.8 Lovgrunnlaget I spørsmål som
Page 35 and 36:
gårdsbruk driver med dyrehold. Tid
Page 37 and 38:
De ikke bindende planene er: 1. Rik
Page 39 and 40:
”…Formålet med Regionalt milj
Page 41 and 42: § 26 første ledd gir hjemmel for
Page 43 and 44: Skjønn over erstatningsutmåling H
Page 45 and 46: som en fellesrett. Beiteretten kan
Page 47 and 48: Jordskifteretten har ikke mulighet
Page 49 and 50: 4. gi reglar om bruken i personleg
Page 51 and 52: Landbruks- og matdepartementet 21 h
Page 53 and 54: 3 Materiale 3.1 Innledning For å f
Page 55 and 56: personer, fordi den ene kunne holde
Page 57 and 58: Referat: Ove Flø og Harald Haralds
Page 59 and 60: situasjonen på en billig måte. Å
Page 61 and 62: Referat: Arne Homb, Glåmdal jordsk
Page 63 and 64: landbruk. Skal man la de få sette
Page 65 and 66: - Samlet område for hytteområdet
Page 67 and 68: 11. Nord Gudbransdal jordskifterett
Page 69 and 70: Skisse: Jordskifterettens så saken
Page 71 and 72: litt gjort til parter i saken, og e
Page 73 and 74: og 600 sauer på beite må man kunn
Page 75 and 76: Sak 4 Sør-Trøndelag jordskifteret
Page 81 and 82: Sak 7 Sør - Trøndelag jordskifter
Page 83 and 84: Situasjon etter bruksordning. Felle
Page 85 and 86: andre med beiterett. Retten mente a
Page 87 and 88: Sak 10 Vestoppland og Sør-Gudbrand
Page 89 and 90: unødvendige hindringer for den fri
Page 91: Kommentar: Denne saken er kompleks
Page 95 and 96: 13/1 har ¼ av arealet i Rødalen o
Page 97 and 98: Sak 15 Valdres jordskifterett Sak n
Page 99 and 100: Skisse: Området var et tidligere s
Page 101 and 102: dårligere beiteforhold for deres s
Page 103 and 104: Kommentar: Hensynet til naturmiljø
Page 105 and 106: Styringsgruppa hadde 5 møter, hvor
Page 107 and 108: eiseliv/andre interesser og gjerdeh
Page 109 and 110: Kommentar: Dette er den nyeste av d
Page 111 and 112: 4 Analyse 4.1 Innledning I denne de
Page 113 and 114: virkemiddel for å få innpass i ko
Page 115 and 116: I vår sammenheng er det interessan
Page 117 and 118: LOV-1968-11-29 nr.: Lov om særlege
Page 119 and 120: Beite i sameie Beitebruk kan utøve
Page 121 and 122: ettsgrunnlag taler det for en retti
Page 123 and 124: Avklaring av beiterett For å kunne
Page 125 and 126: Skog og grunn var delt med betydeli
Page 127 and 128: marka. Retten la til grunn at Vestm
Page 129 and 130: Det ble påstått at store mengder
Page 131 and 132: lokal sedvane eller alder tids bruk
Page 133 and 134: oppløst. Kun beiteretten lå igjen
Page 135 and 136: Delkonklusjon: - Det er normalt gå
Page 137 and 138: Jordskiftelovens § 3a har følgend
Page 139 and 140: Bruksordning handler ofte om å gi
Page 141 and 142: Det fremgår også av jskl. § 19,
Page 143 and 144:
Jordfredningsloven av 16. mai 1860.
Page 145 and 146:
eitedyr. Det er i denne loven slåt
Page 147 and 148:
Å fastsette kostnadene ved oppfør
Page 149 and 150:
Der vi har benyttet begrepet utmark
Page 151 and 152:
Gjerdehold i tilknytning til hytte
Page 153 and 154:
5 Oppsummering og konklusjon Proble
Page 155 and 156:
6 Kilder Litteratur Austenå, T. 19
Page 157 and 158:
Reiten, M. 1993. Jordskifte, brukso
Page 159 and 160:
Ot. prp. nr.57 (1997-1998) Om lov o
Page 161 and 162:
Hansen, Kjersti Prosjektleder, Nors
Page 163 and 164:
7 Oversikt over vedlegg 1. Informas
Page 165 and 166:
Vedlegg 2. Vedlagt prosjektskisse T
Page 167 and 168:
Vedlegg 3. Utgangspunkt for intervj
Page 169 and 170:
Vedlegg 5. Rettspraksis knyttet til
Page 171 and 172:
Bruksordning. Omfattet 115 grunneie
show all

RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?