RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

I vår sammenheng er det interessant å drøfte om støtteordninger får innvirkninger på
jordskifteretten sine avgjørelser i forhold til kostnad/nytte ved sams tiltak 39 . Hvordan skal
jordskifteretten forholde seg til støtteordninger som grunnlag for verdsetting ved for eksempel
sams tiltak etter jskl. § 2e (Se avsnitt 2.8.4 for mer om sams tiltak). Kort oppsummert er
hovedvilkåret for å kunne gi påbud om en investering at nytten er større enn kostnadene og
ulempene, og at retten finner dekning for kostnadene (se sak nr. 9, 14 og19 under avsnitt 3.4).
Videre er det et vilkår at ingen skal lide tap som følge av investeringen.
I kapittel 6 i jskl Ymse investeringsreglar (§§ 41-44) gis det regler for hva jordskifteretten skal
legge som grunnlag for planlegging av de investeringene som er nødvendige. § 42 er en
generell investeringsregel og §§ 41, 43 og 44 har utfyllende regler for planer for rekreasjonsog
turistformål, vegbygging, grøfting og lignende i forbindelse med jordskifte. Disse
paragrafene må sees i sammenheng med reglene om sams tiltak. Det er viktig at
planleggingen er så konkret som mulig for å gi et best mulig utgangspunkt for avgjørelsen
jordskifteretten skal fatte. Ved planlegging og vurderingen av de enkelte tiltakene bør retten
kontakte sakkyndig. 40 Dette er viktig med hensyn til nødvendige godkjenninger og eventuelle
støtteordninger (Austenå og Øvstedal 2000:216 f.).
Med utgangspunkt i hvordan støtteordninger innenfor beitebruk virker inn på jordskifterettens
avgjørelser er det § 42 som er relevant. Paragrafen omhandler investeringer ved jordskifte og
hva jordskifteretten plikter å gjøre. I mange saker er investeringskostnader dominerende og
retten må ta stilling til om støtten partene får skal legges til grunn under vurderingen av om
investeringen skal gjennomføres. Det kan være vanskelig å forutse hvordan støtteordningene
til partene vil fortone seg fra år til år. Dette skyldes at det er nye satser på støtteordningen
hvert år, og dette kan således svinge etter det politiske flertallet (pers.med. Flaten 2006). Det
er ofte marginalt om et sams tiltak skal fremmes eller ikke, og i slike tilfeller kan det være
støtten som blir tungen på vektskålen om tiltaket er lønnsomt og at ingen part lider tap.
39 Jf. jskl. §§ 2e, 34a og 34b.
40 Jf. jskl. § 94.
111