RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

lokal sedvane eller alder tids bruk. Både lagmannsretten og høyesterett kom til at det forelå en
beiterett med grunnlag i lokal sedvanerett. Dog ble det bemerket fra Høyesterett at ved slike
tilfeller ville begrepene lokal sedvanerett og alder tids bruk gli over i hverandre. Høyesterett
kom til at det ikke var noe grunnlag for å gi begrensninger i beiteretten med hensyn til hvilke
dyreslag den skulle gjelde for. Høyesterett tok ikke standpunkt til beiterettens geografiske
utstrekning. Det ble lagt til grunn at geitehold var en tradisjonell form for husdyrbruk i
området og at besetningen ikke var større en at den kunne vinterfores på gården.
Høyesterettsdommeren uttaler:
”Jeg finner at beiteretten – selv om den er utviklet på grunnlag av lokal sedvane – må kunne
tilpasses utviklingen i et moderne husdyrhold i samsvar med det alminnelige prinsipp som er
kommet til uttrykk i servituttloven § 2”
Delkonklusjon:
- Konflikter med jaktutøvelse og skogbruk er utbredt når det kvalitative omfanget av
beiteretten endres.
- Det kvalitative omfanget av beiteretten er sjeldent avklart
- Den viktigste og ofte eneste rettskilde ved avklaring av beiterettens kvalitative omfang
er bruk.
- Med unntak av noen få dommer sier rettspraksis lite om vurdering av beiterettens
kvalitative omfang.
Beiterettens kvantitative omfang
Med det kvantitative omfanget tenker vi på hvor mange dyr man har rett til å slippe på beite.
Det kvantitative omfanget av beiteretten henger nødvendigvis sammen med det kvalitative
omfanget. Det er forskjell på om man slipper 100 storfe, sau eller geit i et beiteområde. Det
kvantitative omfanget av retten måles normalt i antall storfeenheter. Vi har erfart at man
benytter ulike forholdstall mellom storfe og småfeenheter. Variasjonene er til dels betydelige.
Vi vil komme tilbake til dette nedenfor. Uavhengig av om beiteretten er dokumentert i
skriftlig form eller ikke er det normalt gårdens produksjonsgrunnlag som ligger til grunn for
hvor mange dyr som kan slippes på beite. Som nevnt tidligere er et eksempel på formulering
at man har beiterett for de dyr som kan vinterfores på bruket. Denne formuleringen har blant
annet blitt lagt til grunn i Balsfjorddommen (Rt-1995 s. 644). Følgende eksempel viser en
annen variant:
127