RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

LOV-1968-11-29 nr.: Lov om særlege råderettar over framand eigedom (servituttloven),
kommer av den grunn til anvendelse i en rekke spørsmål knyttet til beiterett.
”Den viktigste sondringen med rettslig relevans er mellom personlige og reelle servitutter”
(Falkanger 2000:180). En reell servitutt er knyttet til en eiendom mens en personlig servitutt
er knyttet til en person. Det vil være ulike rettsregler som trår i kraft avhengig av hvilken type
servitutt man snakker om. I forhold til beiterett er det normalt snakk om en reell servitutt.
Servituttloven gir regler for ”omskiping, avskiping og avhendig” av servitutter.
§§ 14 og 15 i servituttloven retter seg spesielt mot beitebruk og gjerdehold. Det fremgår av §
14 at beiterett ikke kan heftes på barskog eller skog av eik, ask, alm eller bøk for lengre tid
enn 25 år eller manns og kones levetid. Det samme gjelder for mark som er egnet for slik
skog. For skogløs mark gjelder dette likevel bare så lenge det er regnet for skogsmark og
egnet til skogproduksjon etter lov 21. mai 1965 om skogproduksjon og skogvern. Av § 15
fremgår det at skogeieren for egen regning kan frede ungskog og plantefelt ved å holde opp til
en tidel av beitet avstengt for andre rettighetshavere.
Det finnes i hovedsak fire ulike hjemler for beiterett i form av en servitutt.
Avtale
En beiterett kan stiftes ved avtale. Avtalen kan både være i skriftlig og muntlig form. ”En
avtale kan også etableres stilltiende. Et typisk eksempel er at landbrukseiendommer som
ligger i et utmarksområde gjensidig aksepterer at utmarksområdet skal kunne brukes som
fellesbeiteområde uavhengig av eiendomsgrenser” (Christensen 2002:7).
En beiterett stiftet ved avtale forholder seg til de avtalerettslige regler såfremt ikke annet går
fram av annen lovgivning. Den viktigste begrensningen ved å opprette en servitutt på denne
måten ligger i jordloven § 12. Her heter det at en landbrukseiendom ikke kan deles uten
samtykke fra departementet. En beiterett er å anse som en landbrukseiendom etter denne
loven.
Hevd
Hevd skjer etter reglene i LOV-1966-12.-09 nr.1 Lov om hevd (hevdsloven). Det kan etter
denne loven vinnes hevd på eiendom eller bruksrett til ting. ”Den eiendom som i aktsom god
tro bruker annen manns eiendom til beite og er i aktsom god tro med hensyn til
bruksberettigelsen vil vinne beiterett på grunnlag a hevd” (Christensen 2002:7).
113