RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit
RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit
RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
§ 26 første ledd gir hjemmel for å " - forby former for bruk for å fremme eller sikre formålet<br />
med reguleringen." Dersom en ønsker å tillate gjerder i et visst omfang i et regulert område,<br />
gir § 26 <strong>og</strong>så hjemmel for å stille krav om omfang av inngjerdet areal, høyde <strong>og</strong> utseende.<br />
Bestemmelsene kan <strong>og</strong>så stille krav om at oppsetting av gjerde krever tillatelse<br />
(behandlingsregler). § 74 Planløsning <strong>og</strong> utseende gir i nr. 2 hjemmel for å stille krav om at<br />
gjerdet " - etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv <strong>og</strong><br />
i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar<br />
med tiltakets funksjon <strong>og</strong> med respekt for naturgitte <strong>og</strong> bygde omgivelser." § 103 Innhegning<br />
behandler gjerdespørsmål, men presiserer først <strong>og</strong> fremst gjerdeplikten mot veg i tettbygde<br />
strøk. Siste ledd i nr. 1 gir kommunestyret hjemmel for å gi regler om utforming av gjerde <strong>og</strong><br />
annen innhegning. Kommunen kan <strong>og</strong>så fastsette vedtekt til § 103 med hjemmel i § 3<br />
(Oppland fylkeskommune, 2002:5).<br />
2.8.4 Jordskifteloven 19<br />
Innledning<br />
Jordskifte ble tidligere betegnet som utskiftning <strong>og</strong> har sitt opphav i at man så et behov for å<br />
bedre driftsforholdene (arrondering av dyrka mark <strong>og</strong> ulike former for sambruk) i det norske<br />
landbruket. Den første utskiftningsloven kom 17. august 1821. På denne tiden hadde deler av<br />
landet en utstrakt teigblanding som begrenset effektiv utnytting <strong>og</strong> drift av landbruksjord.<br />
Eiendommene lå i det man kaller et ”hopehav”, med mange små teiger sammenblandet.<br />
Loven av 1821 ga hjemmel til avløsning av sambruk <strong>og</strong> til å samle den enkelte eiendom til<br />
større sammenhengende teiger. Loven av 1821 ble avløst av utskiftningsloven av 12. oktober<br />
1857. Denne loven regnes som grunnlaget for dagens jordskiftedomstoler (Austenå <strong>og</strong><br />
Øvstedal 2000:14). Denne loven ble avløst av ny lov 13. mars 1882 men uten at<br />
organisasjonsmodellen fra 1857 ble endret av betydning.<br />
Ved lov av 22. desember 1950 ble loven fra 1857 avløst <strong>og</strong> fra nå var begrepet utskiftning<br />
endret til det i dag gjeldende jordskifte. Loven av 1950 bidro til en enda fastere organisering<br />
av jordskifteverket. Den i dag gjeldende loven som kom 21. desember 1979 endret ikke på<br />
19 LOV-1979-12-21 nr.77: Lov om jordskifte (jordskifteloven), heretter kalt jskl.<br />
37
Change language