RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

Sak 14
Valdres jordskifterett
Sak nr. 7/1999 Lunde
Dommer: Olav Ranum
Saken gjelder:
Krav om jordskifte etter jskl §§ 2c og 2e, bruksordning og fellestiltak. Bruk av midlertidig
ordning etter jskl. § 23.
Sakens innhold:
Saken gjaldt uklarheter knyttet til beiterett, spørsmålet var om beiteretten lå i fellesskap eller
var knyttet til grunneiendomsretten. Det var også et uttalt behov for å ordne gjerdehold i
området. Området som kravet omfattet var på omkring 1600 dekar og delt mellom 12
eiendommer. 40 % av arealet var delt mellom to eiendommer. Det ble beitet med sau i
området. Manglende gjerding i området førte til at sau kom ned på riksvegen og deretter ut på
dyrka mark. Det eksisterte noe gjerding mellom eiendommene i utmarka, men ikke på en slik
måte at dette sperret for sauen. Det ble gjennomført en midlertidig ordning med gjerde slik at
problemene ble løst for kommende beitesesong. Sakens kjerne var at en grunneier nektet å
gjerde mot veg med den begrunnelse at det ikke eksisterte felles beiterett og dermed heller
ikke gjerdeplikt. Etter en beitesesong med midlertidig ordning ble retten satt påfølgende høst.
Retten ønsket ikke å ta stilling til hvorvidt beiteretten var knyttet til grunneiendomsretten eller
om den lå i fellesskap. Det ble likevel utformet regler med utgangspunkt i at retten ikke lå i
felleskap. Retten etablerte et beitelag med tilhørende regler der samtlige parter ble gjort til
andelshavere.
Kommentar:
Denne bruksordningen er et eksempel på at man ikke nødvendigvis behøver å ta stilling til om
beiteretten ligger i eneie eller om den ligger i felleskap. En bruksordning og etablering av et
beitelag er fullt mulig uten at de rettslige forholdene omkring beiteretten blir endelig avklart.
Fordelene med dette er at saksgangen og dermed kostnadene blir mindre. Det er ikke
nødvendig å ta stilling til spørsmål som ikke vil ha betydning for det problemet som skal
løses.
92