RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

Samlet sett for husdyra er det beregnet at det ved utmarksbeite i 1974 bare ble høstet 33 % av
det som ble høstet i 1939. Etter 1974 har utviklingen snudd, og det beites noe mer i utmarka i
1992 enn i 1973. Økningen i antall sau er den viktigste grunnen til dette. Allikevel er det bare
en del av produksjonspotensialet som blir benyttet (Moen 1998:18 f.). Etter vår mening er det
økonomiske årsaker som er hovedgrunnen til at man i dag ikke gjeter dyr på beite. Å lønne en
person for å ha permanent tilsyn med dyr på beite vil ikke svare seg med de kravene til
avkastning man har i dag.
2.3 Hovedtrekk i beitevaner til storfe, sau, geit og hest
Storfe benytter i stor grad tunga til å samle sammen graset. Det meste blir allikevel bitt og
slitt av ved hjelp av framtennene i underkjeven og den harde muskelputa i overkjeven. Storfe
beiter mindre selektivt og snaubeiter ikke så sterkt som sauen. Gras- og urterike
vegetasjonstyper er viktige, men storfe går også gjerne ut på myrer og sumpsamfunn med fast
botn. Ved høy varme og kraftig regn trekker storfeet gjerne bort fra åpne felt og inn i tett
skog, og beitinga blir mindre intens. Varmt vær øker insektsplagene og gir dyrene mindre ro
til både beite og hvile (Nedkvitne et al.1995:64 f.). Bjor og Graffer (1963:345) har blant annet
utført undersøkelser på beiteskader i plantefelt. Tråkkskader blir betegnet som en vanlig årsak
til planteskader, og på hyppig besøkte flater har fra 10 til 30 % av plantene fått dødelige
tråkkskader av storfe.
Sau som går fritt på beite har oftest bestemte beiteplasser på et avgrenset område der den
oppholder seg om sommeren. Sauen liker seg best i kupert terreng, og av myr blir bare de
faste grasmyrene beitet. Utover sommeren trekker sauen helst opp i høyden i takt med
hvordan vegetasjonen utvikler seg. Været spiller også inn på sauens beitevaner, og i sterkt
solskinn beiter sauen gjerne i skyggen eller i nordhellinger. Er det regnvær vil sauen som
oftest ikke ut på beite dersom den har mulighet til å ligge på en tørr plass. God tilgang på salt i
beiteområdet begrenser sauens aksjonsradius. Når det gjelder skader på plantefelt volder ikke
sauen så stor skade som vi nevnte for storfe. Sauen voldte til sammenligning 1 til 6 %
tråkkskader på plantefeltet (Bjor og Graffer 1963). Småfe beiter også mer selektivt enn storfe.
Dette skyldes at småfe har en kløyvd og lett rørlig overleppe, sammen med smalere nese. Med
god tilgang på lauv kan dette utgjøre mye av fôret. Når sau og andre beitedyr velger ut
spesielle planter og plantedeler, er det i første rekke lukt, smak og syn de går etter. Når det
gjelder trær er rogn og bjørk kanskje viktigst, men ellers blir de fleste lauvtreslagene beitet
11