RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

More documents

Recommendations

Info

På spørsmålet om det er best med gjerdeskjønn, eller bruksordning svarer Stenseth: ”Bedre – dårligere rent juridisk? Eller bedre – dårligere for jordskifte for partene etter saken, eller for samfunnet? Her må man spesifisere spørsmålet! For å gi svar på et slik spørsmål må man foreta en verdsetting. Normative styrken av begrepet eiendomsretten. Flytte retter fra en part til en annen. Man må ta stilling til dette før man svarer på det. Jurister og jordskiftekandidater har forskjellig utgangspunkt og tankeganger. For en jordskiftekandidat føles det nok bedre med en bruksordning. Det er viktig å være klar over historien til jordskifteverket. Historisk sett skal de få til gode løsninger. Dette ligger i ryggmargen på hele jordskifteverket. De har blitt mer og mer en domstol med årenes løp.” På spørsmålet: Vi har den forståelsen at noen beitebrukere oppfatter en dom som har gått i deres favør fra jordskifteretten, blir anket til lagmannsretten hvor utfallet går i favør motparten. Tror du det er noe i dette? ”Jeg har et for spinkelt grunnlag til å uttale meg til problemstillingen. Men med min følelse og synsing er svaret ja. Det er nok en oppfatning blant jordskiftekandidatene at det er en fordel at utmarka blir benyttet til beiting. Ser man nøyere på dette vil man nok muligens se at det gir et grunnlag til å slutte seg til at det er noe i det.” Stenseth illustrerer det hele med en allegori: ”Tenk deg at bilen din ikke starter en dag. Naboen kommer kjørende forbi og du spør om å få sitte på. Naboen sier nei. Du tar saken til jordskifteretten. Jordskifteretten argumenterer med at det vil være en felles nytte, og ingen lider tap over at du sitter på. Du når fram med saken. Naboen anker saken til lagmannsretten. Lagmannsretten sier at du ikke har noen rett til å sitte på, hvis naboen ikke vil, og du taper saken.” Vi lurer på hvordan Stenseth ser på håndtering av utmarksrettigheter i domstolssystemet. ”Rettigheter har et relativt preg. Vi kan ikke si om jordskifteretten tar feil eller ikke. Det må foretas en verdivurdering. Dette tør man ikke ta tak i Landbruk og Matdepartementet. Internt i landbruksmiljøet er det heller ingen fasit. Det kommer an på om man ser det fra for eksempel en småbruker, eller en storbonde sitt synspunkt. Rent juridisk sett er det ikke noe problem å lage gode nok lover rent rettsteknisk. Problemet er at man må ta stilling til hvilken lovgivning man vil føre. Høyesterett avsa dom om at personer under 16 år har rett til gratis fiske på annen manns grunn, og at dette ikke er i strid med Grunnlovens § 105. Setter man dette på spissen kan man si at man vil ha ungdom under 16 år til å bli mer interessert i 58
landbruk. Skal man la de få sette poteter gratis i annen manns grunn? Høyst sannsynlig ville svaret vært nei. Men fiske på annen manns grunn? Ja! Rettigheter faller ikke bort i det juridiske miljø. Parkerer du bilen din på gardsplassen som 20 åring, så eier du den fortsatt som 80 åring også.” Referat: Ola Hageløkken, ordfører Øyer kommune Hageløkken hadde ikke for hånden konkrete tall for kommunen men opplyste at kommunen var en stor beitekommune. Mye sau men også en del storfe. ”Øyer kommune har ikke regulert hytteområder over tregrensen. Områdene for utbygging av hytter er konsentrert til Hafjell-området. 70 % av utmarksarealene i kommunen ligger til statsallmenning og blir administrert av fjellstyret. Den øvrige utmarka består for en stor del av mange små eiendommer, men også arealer som ligger i bygdeallmenning. Beiteretten i utbygde hytteområder er ikke avløst. Det er gitt regler for gjerdehold i reguleringsplane for det enkelte hyttefelt. Reguleringsplanen er på dette området meget presis i sitt innhold; Gjerde ikke tillatt. I reguleringsplanene for de første hytteområdene i tilknytning til Hafjell ble det ikke gitt bestemmelser om gjerdehold. Hageløkken mente at noe flaks hadde bidratt til at det ikke hadde oppstått konflikter i forbindelse med dette. Antall dyr på beite i de områdene som er utbygd til hytteformål har ikke endret seg vesentlig.” Hageløkken opplyste at det ikke hadde vært en eneste rettssak knyttet til beite og gjerderett i forbindelse med utbygging av Hafjell-området, og de hadde kun hatt en større konflikt knyttet til beite: Sak mellom beitebrukere fra Øyer og beitebrukere fra Ringsaker. Konflikt om beiterett i fjellet. Sau fra Ringsaker trakk over til Øyer. Beiterettshavere i Øyer mente at beitebrukere fra Ringsaker ikke hadde beiterett i det aktuelle området. Saken ble først søkt fremmet for jordskifteretten men avvist. Hageløkken mente at hytteeierne ikke så det som en ulempe på eiendommen at det ikke var tillatt å sette opp gjerde. Forbudet ble respektert. Beitebruken i kommunen er organisert gjennom lokale beitelag. Beiteretten både i private områder men også i allmenningen har en fordeling av antall dyr på beite basert på gamle skylddelinger (antall dyr på beite svarer til antall dyr et bruk har mulighet til å vinterfôre). Hageløkken forteller videre at Øyer kommune har utarbeidet en beitebruksplan for kommunen, og mener beitebruksplaner er et fint virkemiddel for å tydeliggjøre beitenæringas 59
Page 1 and 2:
RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK Pro
Page 3 and 4:
Forord Dette er en masteroppgave ve
Page 5 and 6:
Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..
Page 7 and 8:
Figur 16. Sak 13. Tvist om beiteret
Page 9 and 10:
tema. 2 Vi mener at temaet har stor
Page 11 and 12: 1.5 Oppbygging av oppgaven Kapittel
Page 13 and 14: Tallet på husdyr (*1000) 3000 2500
Page 15 and 16: Samlet sett for husdyra er det bere
Page 17 and 18: 2.4 Beiting som utmarksressurs For
Page 19 and 20: de eiendomsbaserte rettene. Med reg
Page 21 and 22: Størrelsesgrupper daa 50-100 100-2
Page 23 and 24: I følge Skurdal (2001) er det pr.
Page 25 and 26: 2.6.2 Beitebruksplaner De første b
Page 27 and 28: 2.7 Grunnlaget for verdsetting av b
Page 29 and 30: Austenå og Øvstedal (2000:45) bem
Page 31 and 32: ”Verdsetting av beite blir uanset
Page 33 and 34: 2.8 Lovgrunnlaget I spørsmål som
Page 35 and 36: gårdsbruk driver med dyrehold. Tid
Page 37 and 38: De ikke bindende planene er: 1. Rik
Page 39 and 40: ”…Formålet med Regionalt milj
Page 41 and 42: § 26 første ledd gir hjemmel for
Page 43 and 44: Skjønn over erstatningsutmåling H
Page 45 and 46: som en fellesrett. Beiteretten kan
Page 47 and 48: Jordskifteretten har ikke mulighet
Page 49 and 50: 4. gi reglar om bruken i personleg
Page 51 and 52: Landbruks- og matdepartementet 21 h
Page 53 and 54: 3 Materiale 3.1 Innledning For å f
Page 55 and 56: personer, fordi den ene kunne holde
Page 57 and 58: Referat: Ove Flø og Harald Haralds
Page 59 and 60: situasjonen på en billig måte. Å
Page 61: Referat: Arne Homb, Glåmdal jordsk
Page 65 and 66: - Samlet område for hytteområdet
Page 67 and 68: 11. Nord Gudbransdal jordskifterett
Page 69 and 70: Skisse: Jordskifterettens så saken
Page 71 and 72: litt gjort til parter i saken, og e
Page 73 and 74: og 600 sauer på beite må man kunn
Page 75 and 76: Sak 4 Sør-Trøndelag jordskifteret
Page 81 and 82: Sak 7 Sør - Trøndelag jordskifter
Page 83 and 84: Situasjon etter bruksordning. Felle
Page 85 and 86: andre med beiterett. Retten mente a
Page 87 and 88: Sak 10 Vestoppland og Sør-Gudbrand
Page 89 and 90: unødvendige hindringer for den fri
Page 91 and 92: Kommentar: Denne saken er kompleks
Page 93 and 94: Situasjonen før jordskiftet: Til s
Page 95 and 96: 13/1 har ¼ av arealet i Rødalen o
Page 97 and 98: Sak 15 Valdres jordskifterett Sak n
Page 99 and 100: Skisse: Området var et tidligere s
Page 101 and 102: dårligere beiteforhold for deres s
Page 103 and 104: Kommentar: Hensynet til naturmiljø
Page 105 and 106: Styringsgruppa hadde 5 møter, hvor
Page 107 and 108: eiseliv/andre interesser og gjerdeh
Page 109 and 110: Kommentar: Dette er den nyeste av d
Page 111 and 112: 4 Analyse 4.1 Innledning I denne de
Page 113 and 114:
virkemiddel for å få innpass i ko
Page 115 and 116:
I vår sammenheng er det interessan
Page 117 and 118:
LOV-1968-11-29 nr.: Lov om særlege
Page 119 and 120:
Beite i sameie Beitebruk kan utøve
Page 121 and 122:
ettsgrunnlag taler det for en retti
Page 123 and 124:
Avklaring av beiterett For å kunne
Page 125 and 126:
Skog og grunn var delt med betydeli
Page 127 and 128:
marka. Retten la til grunn at Vestm
Page 129 and 130:
Det ble påstått at store mengder
Page 131 and 132:
lokal sedvane eller alder tids bruk
Page 133 and 134:
oppløst. Kun beiteretten lå igjen
Page 135 and 136:
Delkonklusjon: - Det er normalt gå
Page 137 and 138:
Jordskiftelovens § 3a har følgend
Page 139 and 140:
Bruksordning handler ofte om å gi
Page 141 and 142:
Det fremgår også av jskl. § 19,
Page 143 and 144:
Jordfredningsloven av 16. mai 1860.
Page 145 and 146:
eitedyr. Det er i denne loven slåt
Page 147 and 148:
Å fastsette kostnadene ved oppfør
Page 149 and 150:
Der vi har benyttet begrepet utmark
Page 151 and 152:
Gjerdehold i tilknytning til hytte
Page 153 and 154:
5 Oppsummering og konklusjon Proble
Page 155 and 156:
6 Kilder Litteratur Austenå, T. 19
Page 157 and 158:
Reiten, M. 1993. Jordskifte, brukso
Page 159 and 160:
Ot. prp. nr.57 (1997-1998) Om lov o
Page 161 and 162:
Hansen, Kjersti Prosjektleder, Nors
Page 163 and 164:
7 Oversikt over vedlegg 1. Informas
Page 165 and 166:
Vedlegg 2. Vedlagt prosjektskisse T
Page 167 and 168:
Vedlegg 3. Utgangspunkt for intervj
Page 169 and 170:
Vedlegg 5. Rettspraksis knyttet til
Page 171 and 172:
Bruksordning. Omfattet 115 grunneie
show all

RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?