RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

2.7.2 Verdimål
Vi finner to hovedgrupper verdimål som er relevante ved verdsetting:
1. Markedsverdi: Markedsverdi blir ofte kalt salgsverdi eller omsetningsverdi. Andre
betegnelser er for eksempel ”gateverdi” eller ”verdi i handel”. I Norge blir gjerne
markedsverdien definert som ”den mest sannsynlige salgssummen”. Mer spesifikt kan
vi si at markedsverdi er det verdimålet som er relevant i de fleste sammenhenger, og
betraktes som det primære verdimålet i de fleste sammenhenger. Markedsverdien er
sentral fordi den gir svar på hvor mye et objekt kan selges for i det åpne markedet. I
tillegg gir den svar på hvor mye du må ut med for å skaffe et tilsvarende objekt i det
åpne markedet.
2. Avkastningsverdi: I Norge defineres gjerne avkastningsverdien som ”nåverdien av
alle framtidige nettoinntekter fra eiendommen”. Det vil si at avkastningsverdien er
”verdien i bruk”, og er på en måte motstykket til markedsverdien. Avkastningsverdien
kalles ofte for bruksverdi, men det er viktig å skille mellom avkastningsverdi beregnet
for en ”alminnelig” bruker og avkastningsverdi beregnet for en helt konkret bruker
(Bærug 2004:6 f).
I tillegg til disse to hovedgruppene er det et tredje verdimål som er relevant i de tilfeller
objekter går tapt, slik det gjør ved grunnerverv (ekspropriasjon). Dette verdimålet kalles
gjenanskaffelsesverdi (av funksjonen). Gjenanskaffelsesverdien sier hva objektet er verdt ut
fra hva det koster å erstatte det. I ekspropriasjonserstatningslovens (orvl) 11
§§ 4 og 7 framgår det at det er snakk om ”utgifter til attkjøp”.
Når man skal finne avkastningsverdien eller utgifter til gjenanskaffelse for et objekt, må man
vite hvem man skal verdsette for. Dette skyldes at ulike personer vil utnytte et objekt ulikt,
som igjen vil gi ulik inntjening over tid, og ulike behov for gjenanskaffelse av et tapt objekt.
11 Lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom av 6. april. Nr 17. 1984. Ekspropriasjonserstatningslova
24