RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit
RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit
RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4. gi reglar om bruken i personleg sameige i sk<strong>og</strong>eigedom <strong>og</strong> i fjellstrøk som for storparten<br />
ligg over barsk<strong>og</strong>grensa når det ligg føre særlege grunnar.<br />
Nr. 1 gjelder der mer en èn eiendom har bruksrett i samme område. Områder der det<br />
foreligger et rettslig begrunnet sambruk.<br />
Nr. 2 hjemler bruksordning i områder der det ikke foreligger et rettslig begrunnet sambruk.<br />
Nr. 3 hjemler bruksordning i samiske tamreinsområder i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-<br />
Trøndelag, Sør Trøndelag, <strong>og</strong> Hedemark.<br />
Nr. 4 gir hjemmel til å holde bruksordning i områder med personlig sameie.<br />
Stifting av lag ved jordskifte<br />
En bruksordningssak vil ofte innebære at det stiftes et lag av ulik karakter for å administrere<br />
den aktuelle bruken som er blitt fastsatt. Jordskifteretten har mulighet til å stifte lag som egen<br />
sak, eller i forbindelse med et større jordskifte. Beitelag <strong>og</strong> gjerdelag kan stiftes på denne<br />
måten.<br />
Beitelag:<br />
”Formålet er å organisere beiterettshaverne ved å gi regler om hvordan <strong>og</strong> når beite kan<br />
utøves, om beiteplantiltak, regler for sankekveer, foringsplasser, bortleie av beiterett osv.<br />
Laget vil kunne operere som talsorgan for de beiteberettigede i forhold til planmyndigheter<br />
med mer. Jordskifteretten fastsetter vedtekter <strong>og</strong> andelene for hver enkelt deltaker i eierlaget”<br />
(Landbruks- <strong>og</strong> matdepartementet 2004:16).<br />
Gjerdelag:<br />
”Et gjerdelag vil ha som formål å etablere <strong>og</strong> vedlikeholde gjerde. Normalt vil dette være et<br />
gjerde for beitedyr. Vedtaket om etablering av gjerde blir normalt gjort av jordskifteretten,<br />
men oppføring skjer i regi av laget. Framtidig vedlikehold blir laget sitt ansvar <strong>og</strong> regulert<br />
gjennom fastsatte vedtekter” (Landbruks- <strong>og</strong> matdepartementet 2004:16).<br />
Avløsning av bruksretter etter jordskiftelovens § 2g<br />
”Dele ein eigedom med tilhøyrande rettar etter eit bestemt verdiforhold”.<br />
Videre bestemmelser om hvilke retter som kan avløses <strong>og</strong> om kravet til avløsning finner man i<br />
§§ 36-40. I § 36 er det utfyllende nevnt hvilke evigvarende bruksretter som kan avløses,<br />
45