RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

2.8 Lovgrunnlaget
I spørsmål som knytter seg til beitebruk og gjerdehold kommer en lang rekke lover til
anvendelse, direkte eller indirekte. Over 30 lover regulerer forhold som har betydning for
beitebruk. 16 Noen er særlover som er ment å regulere spesielle forhold tilknyttet beitedyr og
husdyr, andre er mer generelle og omhandler ikke kun beitebruksspørsmål.I vår sammenheng
er det i hovedsak fire lover som står sentralt. I dette kapittelet ønsker vi å gi en kortfattet
framstilling av disse lovene der vi peker på de mest sentrale elementene:
• LOV 1961-05-05 nr. 00: Lov om grannegjerde (gjerdeloven)
• LOV 1961-06-16 nr. 12: Lov om ymse beitespørsmål (beiteloven)
• LOV 1985-06-14 nr. 77: Plan og bygningsloven (PBL)
• LOV-1979-12-21 nr.77: Lov om jordskifte (jordskifteloven)
I tillegg til disse kommer de ulike lover som regulerer rettighetsforhold omkring beite. Dette
er blant annet avtalelovgivningen og servituttlovgivningen.
2.8.1Gjerdeloven
LOV 1961-05-05 nr. 00: Lov om grannegjerde (gjerdeloven).
Gjerdeloven regulerer først og fremst retten til å ha og plikten til å holde gjerde mellom
naboeiendommer, (eiendommer med felles grense). Gjerdeloven har også virkning innenfor
en enkelt eiendom når en annen enn eieren også har beiterett på eiendommen. Man står i
utgangspunktet fritt til å inngå de avtaler man måtte ønske når det gjelder ulike
gjerdeordninger, plassering av gjerde, fordeling av kostnader med mer. På samme måte går
også hevd, lokal sedvane eller alder tids bruk foran loven, (RG 1972 s. 8 og RG 1972 s. 715).
I praksis er det først ved uenighet omkring gjerdehold at gjerdeloven kommer til anvendelse
(Landbruksdepartementet 2001).
16 Se vedlegg 6 for samtlige lover med betydning for beitebruk.
29