RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK ... - Norsk Sau og Geit

Vederlag for avløst beiterett på et område tilbakeføres til det resterende beiteområdet til bruk
i beitefremmende tiltak.
Å gi regler i reguleringsplanene om gjerdehold er vel og bra, men dette løser ikke
nødvendigvis de grunnleggende problemene. At man ikke har åpne konflikter og tvister betyr
ikke nødvendigvis at det ikke eksisterer misnøye og uheldige situasjoner.”
Referat: Ivar Øygard og Ola Hauge, Vest Oppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett
Sak: Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett Sak nr.: 17/1969
”Siden 1999 har vi hatt få gjerdeskjønnsordninger. Kun 1-2 stk.”
Hauge og Øygard har en oppfatning av at konflikter omkring beiterettigheter ofte har en
bakenforliggende årsak. I situasjoner der noen får mulighet til utbygging av hytter, og noen
ikke oppstår det ofte tvist/ konflikter om beiterett.
Spørsmål om verdiberegning av utmarksbeite reiser en rekke problemstillinger. Bonitering i
seg selv er ikke et problem, det er spørsmålet om beiteretten har en reell verdi for den aktuelle
eiendommen som er vanskelig. Ved avløsning av beiterett har det blitt mindre vanlig å gi
grunn i bytte. Pengevederlag er det mest brukte. Ofte vil det ved avløsning av beiterett være
problematisk å finne arealer som kan gis i bytte mot beiterett.
De mente at dagens gjerde og beitelovgivning ikke er i ”pakt med tiden”.
”Hva hvis man snudde beite og gjerdelovgivningen på hodet og opphevde vokterplikten. Hver
enkelt grunneier måtte gjerde sitt areal hvis han ikke ønsket husdyr på eiendommen.
Spørsmålet om avløsning av beiterett eller ikke kan være problematisk. Avløsning kan være
den beste løsningen i dagens situasjon men medføre problemer i framtiden.”
56