Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

På kryss og tvers annet utbygging av Berg kryssingsspor og Halden driftsbanegård på Østfoldbanen. På vedlikeholdsbudsjettet er det satt av penger til fornyelse av Rolvsøy jernbanebru ved Greåker. Vi synes det er betenkelig å prioritere et byutviklingstiltak som dobbeltspor gjennom Moss foran Haug - Onsøy. Krysningspunktet for Haldenstogene videre sørover vil ligge fast i Sarpsborg selv om man bygger dobbeltspor gjennom Moss. Dette fordi kjøretidsreduksjonen blir minimal og fordi en legging av kryssinger mellom persontog til Råde ikke vil være sikkerhetsmessig forsvarlig med dagens utforming av stasjonsområdet. Dobbeltspor Haug - Onsøy inkludert ny Råde stasjon vil sammen med enkle hastighetsøkende tiltak ved Ås, Vestby og Kambo gi muligheter betydelig kjøretidsreduksjon for Østfoldbanen sørover fordi kryssingspunktene da kan flyttes til Råde – Onsøy og Skjeberg. Samferdselsmidler bør ikke fordeles til byutvikling framfor tiltak som kan forkorte kjøretiden for togene. Gratulerer med ny jobb! - Takk det samme til deg også, sier en nyutnevnt lokførerleder i NSB Oslo til spaltas utsendte da vi endelig fikk innvilget audiens. Jon Anders Orvin har blitt en travel mann. Den nye lokførerlederen byr på kaffe og sikter til at skribenten har sagt opp for å begynne i et annet selskap og flytte «hematt». Eller er det samme selskapet - bare organisert på en annen måte Om vi ikke hadde gått til Anbud med stasjonering Gjøvik, måtte Orvins lokførere kjørt ennå mer type 69G. Orvin spøker med å bytte roller. Kanskje han skal intervjue skribenten som også bytter jobb Nei. Vi får holde oss til agendaen. Rolvsøy jernbanebru får vedlikeholdsmidler neste år. (Foto: Olav Terje Kleiven) Jon Anders Orvin flyttet til et kontor på sporsiden av Oslo S da han ble leder. (Foto: Olav Terje Kleiven) Han kan sine personalia på rams, Orvin. Den nye løkførerlederen ble født for 42 år siden i Sulitjelma, et lite gruesamfunn nord for polarsirkelen. Det gikk en smalsporet jernbane dit til utpå 70-tallet og noen år senere flyttet han sammen med familien rett vestover til Fauske. Der ble det yrkesskole på elektrolinja og så reiste han til Melbu i Vesterålen der han gikk teknisk fagskole og lærte det meste om elkraft. Før han tok militærtjeneste på Luftforsvarets stasjon i Kautokeino, rakk han å undervise ett år på grunnkurs elektro i Fauske. Så ble han fanget av jernbanen. -I 1987 begynte jeg som lokføreraspirant i Drammen Distrikt, forteller Orvin. Han bosatte seg i Drammen, men etter bare ett år flyttet han til Asker. I 1996 begynte han som lokfører i Oslo. I årets første måned fikk han jobb som ass.leder og nå i oktober rykket han opp som leder for lokførerenheten i Oslo. - Vi har flinke ass.ledere i Oslo, og mange flinke lokførere, mener Orvin som er singel og uten barn. Som leder jobber han for å gi ass.lederne gode arbeidsforhold slik at de kan gjøre en god jobb for lokpersonalet. - Vi er organisert på en god måte, synes jeg, sier Orvin. Ass.lederne jobber med alle saker for sin gruppe lokførere. Jeg syntes det var lærerikt og spennende å være ass.leder. Da hadde jeg 40 mann pluss noe togkjøring. Som leder vil jeg på grunn av arbeidspresset ikke lenger ha muligheten til å kjøre tog. - Du blir den sjette lederen i Oslo på 8 år. Er dette den umulige jobben der man er mellom barken og veden – uten innflytelse på for eksempel tjenester og arbeidsmiljø - Alle ledere kommer på en måte mellom barken og veden. Dette er en jobb med tøffe utfordringer og man kan slite seg ut. Oslo har flest ass.ledere og flest lokførere. Likevel har jeg tenkt å sitte lengre enn mine forgjengere og pynte på den statistikken. Når det gjelder tjenester og arbeidsmiljø, så kan vi påvirke det gjennom plankontoret dersom lokførere gir tilbakemeldinger om hva de ikke er fornøyde med. Arbeidsmiljøet er viktig for oss og vi følger opp dette overfor Teknikk. Lokførerne må formidle eventuelle ting som ikke er ønskelig. Brukt på riktig måte er Synergi er et godt verktøy. Vi er helt avhengig av å få tilbakemeldinger på slike ting. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre arbeidsmiljøet. Målet er at lokføreren skal ha en god og trygg arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø. Organisasjonen fungerer greit. Det blir ingen store endringer som følge av lederskiftet. - Er du en leder som vil være synlig for lokpersonalet 26 LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2006
- Ass.lederne skal være synlig for lokpersonalet, men jeg vil selv være tilgjengelig på pauserommet i blant og folk vil alltid være velkommen innom. Dørene skal stå mest mulig åpne og jeg vil også oppsøke personalet. - Den største utfordringen for lokførerenheten nå - Den største utfordringen nå er å skaffe nok lokførere. Problemet er at det er for få lokførere på markedet. I Sverige var det dårlig respons på framstøtet vårt. De mangler folk der også. Av de som uteksamineres fra Jernbaneskolen må vi få flest mulig hit. - Av de to første kullene fra Jernbaneskolen har bare en begynt som lokførere eller signert hos NSB slik det ser ut nå. (1.11.06, red adm) Hva gjøres annerledes for å rekruttere flere - Vi fikk uheldig uttelling nå. Noen mener Flytoget har høyere lønn. Noen mener Flytogets materiell er nytt, selv om vi faktisk har mye materiell som er nyere. Vi må vise at vi er en god arbeidsplass og gjennom det være attraktive. Lokførerne må ta imot på en god måte, slik at de oppfatter NSB som en god arbeidsplass. - De siste månedene er det flere lokførere som har gått fra NSB til andre selskaper enn det har gått fra andre selskaper til NSB. I januar går fem mann fra NSB og Ofotbanen til CargoNet. Hva kan gjøres for å snu strømmen - Noen liker å kjøre godstog. Vi kan ikke begynne å kjøre godstog i NSB. De som går over fra oss sier at de kan tenke seg å komme tilbake om noen år. Med gjensidig ansiennitetsregler for tursøking mellom selskapene taper man ikke på å søke andre selskaper. Dette er fint for lokførerne, men virker uforutsigbart for bedriftene. Jeg kan ikke love høyere lønn og mindre helgejobbing. - Mange i Oslo ønsker stasjonering nærmere hjemstedet. Nå er det mange som ønsker seg til for eksempel Hamar, Halden og Drammen. - Samtidig sliter vi med å fylle ledige plasser på Lillestrøm og Ski. Etterfylling ses på, men mye av kjøringen ligger i Oslo. Det er ønskelig med flere tog på noen strekninger og vi får se på hvor den nye produksjonen skal legges. Når det ikke er nok lokførere til å øke produksjonen, kan vi ikke kjøre flere tog enn vi gjør nå. -I Oslo blir de yngste stående lenge i uattraktive lokalturer. Kan disse lokførerne få bedre kjøring - Vi kan ikke spre 73-kjøring til alle turer, men nå skal den kjøringa fordeles på litt flere turer enn før. Vi går tyngre mot Jernbaneskolen for å rekruttere. Noen yngre førere vil nok gå over til andre selskaper og komme tilbake når de oppnår bedre kjøring. - Lokførere med lang ansiennitet kommer til Oslo fra andre stasjoneringssteder og selskaper og presser førere ut av de turene de har oppnådd tidligere. Den nye lokførerlederen var også opptatt av hvorfor skribenten har søkt Gjøvik. Den lille, snille, søte kalven Rudolf i Gausdal er en av flere årsaker. (Foto: Olav Terje Kleiven) - De føler seg nok forbigått av de som kommer utenfra. Gjensidige avtaler om ansiennitet er en vurdering som personalorganisasjonene må ta. Neste år vil vi øke antallet lokførere i Oslo med 30 mann. Det planlegges flere tog, men vi kan ikke øke produksjonen før vi har flere folk. - Har vi fått belyst de mest aktuelle spørsmålene da - Vi burde kanskje gått inn på hvorfor du har søkt Gjøvik også, mener lokførerleder Jon Anders Orvin. Nytt ordrerom på Jaren Direktør i NSB Anbud, Margareth Nordby likte det vi hadde skrevet om Gjøvikbanen og mente at vi måtte ta en tur innom det nye ordrerommet på Jaren også. Det har vi gjort. Når det gjelder ros fra ledelsen for det vi skriver, synes vi det er skummelt. Da har vi kanskje ikke stilt de rette spørsmålene Men besøket på Jaren bekrefter inntrykket vi fikk da vi skrev om Gjøvik; Personalet trives og driften går som på skinner. For hver måned rapporteres det om trafikkøkning på 8-10% i forhold til i fjor på tellepunkt Jaren. Nøyaktig hvor stor trafikkøkningen er nærmere Oslo, vet ingen. På Gjøvikbanen ble det telt kun på Jaren. Trolig er trafikkveksten større nærmere Oslo. Jernbaneverket har fått til en reduksjon av tidstap som følge av saktekjøringer på Gjøvikbanen. Med litt kjøre- Direktør Margareth Nordby, diftssjef Jan Olsson og lokførerleder Morten Syvertsen på Jaren bød på lokomotivkonfekt. (Foto: Olav Terje Kleiven) LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2006 27
Page 1 and 2: Framtidig rekruttering av lokomotiv
Page 3 and 4: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 5 and 6: VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ER
Page 7 and 8: are er våt, men full av vann). Her
Page 9 and 10: er enkel. For noen uker siden savne
Page 11 and 12: mellom -40 og +40C, er det mulighet
Page 13 and 14: Vi har skrevet noen ord om Euro4000
Page 15 and 16: På kryss og tvers Bergen XLOKFØRE
Page 17 and 18: Feil skiltet - eller feil tolket Sk
Page 19 and 20: Narvik XLOKFØRER TROND STIBERG Lok
Page 21 and 22: Hamar XLOKFØRER JOHNNY HØYESVEEN
Page 23 and 24: deling Flytoget et medlemsmøte. En
Page 25 and 26: som asfaltdekke, og blir ikke foran
Page 27: To gamle Jærbanesett på Filipstad
Page 31 and 32: Omprosjektering, omkobling og drift
Page 33 and 34: Egil, Arnfinn, Bjørn, Einar og Åg
Page 35 and 36: Drammen XLOKFØRER VICTOR HERLAND N
Page 37 and 38: Sir Price Band sto for dansemusikke
Page 39 and 40: tør fikk via et bilde vist fram at
Page 41 and 42: Postkort fra gamle dager Denne gang
Page 43 and 44: Hvor er dette Forrige nr. A Oslo S.

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?