Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

✐Leserne har ordet Slowly train comes rolling. Overskriften er en strofe hentet fra en ikke ukjent C.W. sang, sunget av flere kjente artister. Mye tyder på at norske lokførere kan lære seg denne sangen først som sist. Med henvisning til vår ukentlige informasjon fra Jernbaneverket, T – sirkulærene, har det i år kommet flere og flere saktekjøringer med begrunnelsen «Dårlig sikt til plo.» Jeg har foran meg T. –sirk. for uke 39, Oslo toglederområde. På Østfoldbanen østre og vestre linje, og på Gjøvikbanen er det hele 23 steder der hastigheten må settes ned pga. overfornevnte begrunnelse. I tillegg kommer de vanlige hastighetsnedsettelsene som svillebytte, setninger i sporet, arbeider nær spor osv. På andre banestrekninger foregår også liknende praksis, men ennå ikke i like stor grad over alt, så vidt jeg vet. Dette at midlertidig nedsatt hastighet kan være et tøyelig begrep, vet vi fra før. Derfor er det grunn til å vie denne nye «sikkerhetsideen» litt oppmerksomhet. Den midlertidige nedsatte hastigheten som har vart lengst til nå, på de strekninger som undertegnede kjører på, er den over Hamar stasjon (20 / 30 km./ t.). Den er fra forrige århundre. (1994 etter opplysninger jeg har fått). Virkningene av det hele rundtomkring, har ikke latt vente på seg, selv om de ikke har vært dramatiske så langt. I «Vinge-hjulet» nr. 7 står overskriften «Nedsatt hastighet» dreper «punktlighet». En punktlighetsoppfølger i NSB uttaler «Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak, men nye regler når det gjelder krav til sikt på såkalte usikrede planoverganger medfører nedsatt hastighet og forsinkelser på mange strekninger». Mye har skjedd i jernbane- Norge de siste 10 årene. Nye forskrifter, nye kontrollrutiner og ikke minst en ny kontrollinstans, Jernbanetilsynet. Den gang alt som beveget seg på skinner i Norge var tilknyttet NSB, var en del ting mye enklere. Da var det Baneavdelingen som bestemte togs kjørehastighet. Slik er det ikke lenger. Jernbanetilsynet vil også ha et ord med i laget. Stor uenighet mellom disse to parter kan ha oppstått. Uenighet om usikrede planoverganger er farlige eller ekstremt farlige. Dette har ført til at farten skal settes ned mange steder på våre fra før kurverike baner. Dette er ingen påstand men en mulig forklaring. Det er flere sider ved denne måten å tenke sikkerhet på sett fra en lokførers ståsted. Ingen er mer opptatt av at ulykker ikke skal skje enn nettopp en lokfører. Helst så en at alle planoverganger ble fjernet. Som alle vet så er dette bare ønsketenkning, i alle fall ikke før langt inn i fremtiden. At mange usikrede planoverganger er farlige både for mennesker og motorkjøretøyer er det ikke tvil om . Men at hastigheten mange steder skal settes ned til 20- 30- 40 km./t., med hast. baliser , går helt over alle støvle-skafter. Dette får en helt urimelig innvirkning på toggangen. (Det er nok av feil og mangler ved infrastukturen som forsinker togene fra før). En ting er at det må, pga. baliser , bremses ned i god tid. Men at den reduserte farten må overholdes til hele toget har passert, er helt uforståelig. At det samme må gjøres ved planoverganger som bare er for gående, er enda mer uforståelig. Det er i hele tatt mye ved dette nye «påfunnet» som ikke er til å bli klok på. At påbudet om nedsatt fart ikke skal gjelde for langt flere planoverganger er rart, når man først har lagt seg på denne linjen. Mange flere planoverganger er tildekket av skog og kratt i større og mindre grad. Da er en forskrift om «sikthast. ved usikrede plo» ikke langt unna, og det hele har blitt komisk. Nei, som lokførere setter vi ikke mye pris på dette nye som innføres på våre baner nå. På alle våre enkeltsporede strekninger må vi nok leve med en viss sikkerhetsrisiko for påkjørsler uansett. Farten skal først og fremst settes ned der strekninger er rasfarlige. Sats heller på å rydde skog og kratt langs sporet, slik at den frie sikt økes, slik som det har blitt gjort på Kongsvingerbanen. Arvid Herland, Lokomotivfører i CargoNet, Nyland. Turnus, søvn (-medikamenter) og trim Som lokfører igjennom 28 år, har jeg undret meg over noe av det som er skrevet i ulike jernbanefora. Det meste har ikke blitt kommentert fra min side. ( Les; Ikke noe ). Slik sett er jeg kun en lokfører fra den store grå massen som ikke har bidratt særlig til debatt og utvikling. På fritiden har jeg derimot tatt litt skolegang hist og her. NSB og CargoNet sine tjenestekontor, har stått meg bi i flere år. Lokinspektørene derimot, har vel sett på skolegangen som plunder og heft. Men dette kommer inn under et annet tema som jeg kanskje kommer tilbake til ved en senere anledning. Skole er valgt for å få litt «innputt» mellom ørene. Jobben gir liten mulighet for sosial aktivitet i oganisert form. Blant annet har jeg utdannet meg til Aromaterapaut. Det er i den forbindelse jeg føler for å komme med noen betraktninger. Jeg har under utdanning og behandling, konsultert noen hundre klienter. Noen av disse har bla søvnproblemer. Jeg vil understreke at jeg ikke er ekspert på noen områder. Dessuten er jeg milevis fra å være lege. Jeg har altså kun allmenn interesse for helse, i tillegg til noe erfaring med mennesker. Gjennom årene har jeg hatt mye nattarbeid. Godstogene har i hovedsak gått om natten og hvert bemannet med 2 mann. Jeg vil tippe at de fleste av oss husker en og annen kollega som hadde problemer med å holde seg våken under framføring av tog. Om situasjonen er en annen i dag, vet jeg ikke. Vi kjører nesten alltid alene. Derfor er det ikke lett å vite noe om dette. Men jeg går ut ifra at vi fortsatt er av samme homo sapiens som den gangen. Dermed er det allment å tro at folk i år 2006 også kan bli trette om natten. I siste nummer av Cargo Nytt, ble det fokusert på trim og søvn. Vår nye direk- 36 LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2006
tør fikk via et bilde vist fram at han er sprek og ved god helse. Slikt setter vi pris på. Det ble også gitt noen råd om hvordan vi turnusarbeidere burde legge opp løpet for å få god søvn. Likeledes ble vi fortalt at det var viktig å sove. Tenk det: Vi ble fortalt at vi burde legge oss så raskt som mulig etter jobb. Det er så kjekt å ha folk som forteller meg alt hva jeg skal gjøre syntes jeg. Det bekrefter at jeg etter alle disse årene som lokfører ikke har klart å tilegne meg kunnskap om egen søvn og helsemestring. De med mer skolegang og evne til ledelse fikk tydeligvis utdelt nesten alt vettet. Lite ble tilbake til oss andre. Videre fikk vi info om rus og medikamenter. Litt info om hva Bedriftslegen mener om medikamenter har vi tidligere fått i Vingehjulet. Han setter seg over både fastleger, ulike søvneksperter og neuvrologer ved å hevde at kun jernbanen vet hvilke medikamenter folk i sikkerhetstjeneste kan innta. Mon om pasienten fungerer best på disse En lokfører som sovner på jobb er et sikkerhetsproblem. Han/hun er tydeligvis ikke i stand til å skaffe seg tilstrekkelig hvile før vedkommende møter på jobb. Årsaken kan være at han/hun ikke er flink nok til å planlegge sitt kosthold, sin mosjon og sitt søvnmønster. En annen mulighet er at han/hun til tross for alle forberedelser ikke er i stand til å hvile før jobb. En bør huske at mange ikke har montert en såkalt av/på-bryter når det gjelder søvn. Jeg vil tro de fleste har forsøkt ulike «kjerringråd» før de går til lege for å søke hjelp. Trolig har de erfart reelle problemer på jobb. Kanskje har det gått flere år før de oppsøker lege. Hvilke farer har de utsatt seg selv og andre Kanskje har vedkommende utviklet en søvnsykdom Ja! Noen mennesker har faktisk det. Søvnsykdommer forekommer i flere varianter. Plassen tillater ikke å gå in på dem. Noe av mine klienter har spurt om råd mot søvnløshet. Det hender at «kjerringråd», eteriske oljer og naturprepperater ikke hjelper. Da kan legeutdannede søvnspesialister kanskje skrive ut effektiv medikamentell behandling som er tilpasset det enkelte individ. Det finnes søvnsentre som kan benyttes. Rett diagnose stilles av leger som er utdannet innen faget. Etter en periode med innkjøring, kan pasienten få en tilnærmet normal søvn. Derved også en bedret livskvalitet. Faktisk oppnår de en høyere bevissthet når de er våkne. Noe å tenke på for folk med halvmilitære holdninger til medikamenter Om pasienten er en lokfører, får altså bedriften en bedre lokfører. Han/hun er mer våken og mer konsentrert. Livskvaliteten blir rett og slett bedret. Noen i NSB og CargoNet har «alergi» imot de fleste medikamenter. Et argument er at man kan finne på å innta sløvende medisin når man kjører tog. Ingen gjør slikt. Det blir like utopisk som å drikke alkohol på jobb. Alle medisiner gir bivirkninger. Men disse kan være mindre alvorlige enn å unnlate å innta medisinen. Bivirkningene ved bruk av alkohol, kan være mye større. Men disse bivirkningene er mer sosialt akseptert. Hva er da alternativet til medisinering Kan bedriften tilby en lokførerjobb som kun går innefor kontortiden En slik arbeidstid kan gjøre mange med søvnproblemer bedre. Men spørsmålet er hypotetisk. Kanskje bedriften kan hjelpe til med å betale regningen til helsestudio Da har vi jo mulighet for et sosialt liv ved å treffe andre mennesker. Det å springe i alene i skogen på formiddagen er kanskje mentalt sett ikke så heldig for folk som sitter alene på et lokomotiv igjennom natten. Kanskje er det ikke rart om det forekommer negative tanker og søvnløshet hos oss i den grå massen Definisjon av grå masse: De av oss som ikke har engasjerende verv og sjelden skriver slike dumme artikler. Rolf Marvin Lokomotivfører i CargoNet, Hønefoss M❁Minneord Sverre Jan Pettersen døde tirsdag 05.09.06 Sverre Jan begynte i NSB lokomotivenheten 01.05.1977. Han ble 60 år gammel. Han hadde vært syk i over to år og vi håpet at han skulle bli frisk fra denne sykdommen. Vi var syv stykker som begynte samtidig, og vi fulgte hverandre til ferdig lokomotivfører i nesten fem år. Vi rakk å bli godt kjent og gode kolleger. På denne tiden ble det holdt juletrefester i storsalen på Sundland for både store og små, og familiene fikk anledning til å møte hverandre og bli kjent. Familien Pettersen var en del av dette sosiale miljøet, og vi har mange gode minner fra den tiden. Sverre Jan var en rolig, men engasjert person som hadde satt seg inn i ting, og som hadde meninger om det meste. Sverre Jan etterlot seg kone og to voksne barn. Han vil bli savnet av oss alle. For Kolleger Ole Røisli LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2006 37
Page 1 and 2: Framtidig rekruttering av lokomotiv
Page 3 and 4: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 5 and 6: VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ER
Page 7 and 8: are er våt, men full av vann). Her
Page 9 and 10: er enkel. For noen uker siden savne
Page 11 and 12: mellom -40 og +40C, er det mulighet
Page 13 and 14: Vi har skrevet noen ord om Euro4000
Page 15 and 16: På kryss og tvers Bergen XLOKFØRE
Page 17 and 18: Feil skiltet - eller feil tolket Sk
Page 19 and 20: Narvik XLOKFØRER TROND STIBERG Lok
Page 21 and 22: Hamar XLOKFØRER JOHNNY HØYESVEEN
Page 23 and 24: deling Flytoget et medlemsmøte. En
Page 25 and 26: som asfaltdekke, og blir ikke foran
Page 27 and 28: To gamle Jærbanesett på Filipstad
Page 29 and 30: - Ass.lederne skal være synlig for
Page 31 and 32: Omprosjektering, omkobling og drift
Page 33 and 34: Egil, Arnfinn, Bjørn, Einar og Åg
Page 35 and 36: Drammen XLOKFØRER VICTOR HERLAND N
Page 37: Sir Price Band sto for dansemusikke
Page 41 and 42: Postkort fra gamle dager Denne gang
Page 43 and 44: Hvor er dette Forrige nr. A Oslo S.

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?