Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

På kryss og tvers plassen flyttes ut av stasjonen. Ja en skal ikke rive den og bygge ny (ennå), men stasjonsgrensen med tilhørende signaler blir flyttet så holdeplassen blir liggende på fri linje. Og da blir den godkjent. Men bare for 2 år. Da må den på ny rives fordi Nordre avlastingsvei skal gå under jernbanen her. Og så skal den bygges opp igjen og da håper vi at den blir liggende til vi får dobbeltspor () Nye pensjonister Det er hyggelig å få være med på å takke av våre pensjonister for den store innsatsen de har gjort for NSB, våre passasjerer og ikke minst for forening og forbund. Denne gangen var turen kommet til Finn Moen og Svein Erik dette området og produktet, og foreninga håper å sitte igjen med noen nye data mhp støymåling av spesielt Di 4. Dette vil vi komme tilbake til når vi har verifiserte data. Produktet kalles PARAT, for «personal active radio /audio terminal». Det er skillt ut et firma fra SINTEF (såkallt knoppskyting): NACRE AS (www.nacre.no) , som har utviklet en militær utgave. Denne kalles QuietproTM. Det var denne vi fikk se/prøve, og den er under utprøving i forsvaret i Norge og Sverige. Og Nacre har seinest i september i år fått en ordre på $ 30 millioner til US Marines. Dette kan bli et stort marked, men blir de da medskyldige i krig og drap man kan oppleve i løpet av arbeidsdagen. PARAT er laget for kontinuerlig bruk, og trenger ikke fjernes i løpet av dagen. PARAT analyserer den innkommende lyden, og tilpasser automatisk lyddempingen og signalnivået for kommunikasjon. Aktiv støydemping brukes for å oppnå fremragende støydemping ved lave frekvenser. Ørepluggen kan brukes som "hands-free" terminal mot andre kommunikasjonssystemer (intercom, DECT håndterminal, GSM mobiltelefon, militær radio, osv). Teknologien er beskyttet av flere patenter. - Så langt reklamen fra SINTEF avd IKT/Akustikk. Vår løsning på støyproblemet er sjølsagt støydemping i lokomotivene, så alle kan bli like bra som T-73. Men til motorsykkel og skyting som «vi» driver med i fritiden kan dette jo bli interessant, hvis prisene kommer ned på et mer levelig nivå. Og som sagt fikk vi noen målinger av kontinuerlig støy som vi ikke hadde fra før. Finn og Svein Erik har trådd inn i pensjonistenes rekker. Lilledalen, de siste i vårt distrikt som begynte på dampen. De har vært gjennom en enorm utvikling teknisk, lært mye og måttet endre seg med det. Det har og vært masse endringer organisatorisk, men det er vel mer tvilsomt om det kan kalles en entydig positiv utvikling. Lokførerleder ga sin takk på vegne av NSB, og foreningen overleverte vår gave og takk for insatsen. Støysjekk I forbindelse med sin hovedoppgave ved Institutt for Akustikk ved NTNU har student Anders Torsteinbø gjort endel målinger i Di 4, BM-92 og T-73. Oppgaven dreier seg først og fremst om å prøve å videreutvikle et hørselvern som er utviklet ved SINTEF for å finne sivile bruksområder for dette. Erling Lebesby har vært med og prøvd ut hørselsvernet, jeg har fått litt mer info om PARAT er en løsning av problemet at støy er et viktig hinder for å oppnå et tilfredsstillende arbeidsmilø; et lett, intelligent hørselvern med trådløs kommunikasjon. Siden lyd-dempingen automatisk tilpasses støyforholdene, gir PARAT både en beskyttelse av hørselen og optimale kommunikasjon i de ulike støyende miljø Moderne og avansert lydopptakingsutstyr. Info-møter Denne høsten har igjen lokførerleder arrangert infomøter, bl.a. med litt Sirinfo. Jeg måtte sjølsagt møte opp på ett av dem, for å se hva som skjedde og fordi jeg jo skal til Sundland på prøve over jul. I tillegg hadde vi fra foreningen bedt om at vi fikk inn informasjon fra bedriftshelsetjenesten om helsekravforskriftene. Svein Rune Kjønnø gikk gjennom situasjonen mhp utbygging av GSM-R. Fremdriftsplanen er 11 månder forsinket, men det går framover. Norge har vært veldig tidlig ute i å sette dette i drift, noe som sikkert er medvirkende årsak til forsinkelser. 24. april skal det etter planen settes i gang prøvedrift med GSM-R som togradio på strekningen Røros - Hamar. Da skal det altså bli lov å gi ordre over dette telefonsystemet. Funksjonelle nummer (at vi som i MOT melder inn tognumm- 30 LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2006
Egil, Arnfinn, Bjørn, Einar og Åge i Togledersentralen. Togleder Røste var en ivrig guide. er) skal taes i bruk på Rørosbanen fra 26. februar. Den 1. november 2007 skal GSM-R taes i bruk som togradio for <strong>hele</strong> landet, først da vil en begynne å bytte ut Scannet-radioene i el-lok, BM- 93 mm. Svein Rune kom også inn på CTC nord for Grong. Styringsanlegget på Majavatn stasjon skal taes i bruk fra uke 45. CTC skal taes i bruk til Majavatn i uke 50. Da blir Majavatn grensestasjon fram til medio juni 2007. Først da skal Eiterstraum stasjon taes i bruk, og det blir CTC til Mosjøen. En har hatt problem med å kople sikringssystemet (Mercur) i Mosjøen til det nye CTC-systemet. Eiterstraum blir et moderne kryssingsspor, med 80 km/t i avvik og samtidig innkjør. Vi får FATC helt fra Grong og nordover, så dette blir litt nytt for oss trøndere også. Men Svein Rune loset oss dyktig gjennom de endringene vi kan vente oss. Han repeterte også hvordan vi tar retardasjonskontroll, noe som jo kan være nyttig hvis det virker som en har «dårlige bremser». Deretter tok vi oss en tur inn i den nye Togledersentralen, og fikk en liten innføring av «togleder Røste». Vi fikk innblikk i hvordan toglederne jobber til vanlig og bl.a. se at de på skjermene sine kunne få opp «nærbilde» av stasjonene, med alle spor og fasiliteter. Til vanlig jobber de med oversiktsbilder med togsporene. Dette var interessant og det har opplagt blitt en mye bedre arbeidsplass for toglederne. Men fortsatt har vi ikke fått testet ut storskjermen (en kjekk «liten widescreen» på 2 x 14 meter) til Rosenborgkamp, men kanskje neste gang de er i Champions League Helsekrav forskriftene Infomøtet «avsluttet» med at lege Grethe Nielsen fra BHT informerte oss om helseforskriftene. Disse kom i 2002, men blei satt i verk gradvis og gjaldt først fullt ut fra 2005. Noe av grunnen til at vi ville vite mer om det er at noen har oppdaget at det er blitt en mye mer formell prosess mhp dispensasjon for å få fortsette i tjenesten om hørselen er blitt svekket. Og at det tar lang tid å komme inn i sikkerhetstjeneste hvis en først er tatt ut pga sykdom, sjøl om en er «helt frisk» igjen. Grethe informerte oss om de formelle reglene med informasjonsplikten fra bedriften om helsekrav mm. Vi «på gølvet» plikter å informere om vi blir kjent med eller har mistanke om at helsetilstanden er endret. Vi skal testes mhp helsetilstand hvert 5. år inntil vi blir 45 år, deretter hvert 3. år til 60, så hvert år. Ved fravær over 4 uker skal vi i flg forskriftene taes ut at sikkerhetstjeneste. Dvs vi skal vurderes mhp om vi går på Grethe Ø. Nielsen og Kari S. Bergquist fra BHT. medisin, hvordan helsen er o.l før vi settes inn i tjeneste igjen. (altså ikke automatisk hvis vi blir borte over 4 uker pga forlenget ferie e.l) Ellers kom hun inn på krav til helse og hvilke sykdommer som innebærer en fare. Bl.a gjelder dette hjertesykdom, forhøyet blodtrykk, diabetes, epilepsi, svimmelhetssykdom, alvorlige søvnforstyrrelser og demens. Dette betyr ikke at enhver befatning med slike sykdommer medfører tap av sikkerhetstjeneste, men det må vurderes mhp hva slags medisiner som må brukes og hvordan tilstanden er. F.eks blodtrykksmedisiner kan påvirke evnen til å utføre sikkerhetstjeneste, og hver enkelt reagerer forskjellig på forskjellige medisiner. En må prøve ut virkninger og bivirkninger når en begynner med en ny type medisin, når en ikke skal i sikkerhetstjeneste, f.eks. i forbindelse med frihelg. Tilsvarende gjelder for innsovnings¬medisiner. Når det gjelder diabetes er det en type tabletter som godkjennes, andre ikke. Dette veit BHT det meste om, mens ens egen lege veit lite eller ingenting om de krav som stilles innafor jernbanen. Derfor er det viktig at en kontakter BHT hvis en får slike problemer. Almennlegen kan si at en er «helt frisk», fordi de vurderer en frisk i forhold til vanlige krav i samfunnet, men for oss som utfører sikkerhetstjeneste stilles det som kjent mye strengere krav. Vi var også inne på at flere av disse tilstandene kan forverre seg mye, og til og med bli livstruende hvis de ikke behandles. Vi må derfor ikke lure oss sjøl til å tru at vi er friske hvis vi unngår å kontrollere det vi frykter er en alvorlig sykdom. Mange av disse sykdoms¬tilstandene kan behandles og sikkerhetstjenesten beholdes hvis de blir oppdaget tidlig. Hvis en først har fått konstatert en sykdom og blir tatt ut av sikkerhetstjeneste, blir behandlet og erklært frisk, evt. går på godkjent medisin og tilstanden er tilfredsstillende, så LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2006 31
Page 1 and 2: Framtidig rekruttering av lokomotiv
Page 3 and 4: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 5 and 6: VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ER
Page 7 and 8: are er våt, men full av vann). Her
Page 9 and 10: er enkel. For noen uker siden savne
Page 11 and 12: mellom -40 og +40C, er det mulighet
Page 13 and 14: Vi har skrevet noen ord om Euro4000
Page 15 and 16: På kryss og tvers Bergen XLOKFØRE
Page 17 and 18: Feil skiltet - eller feil tolket Sk
Page 19 and 20: Narvik XLOKFØRER TROND STIBERG Lok
Page 21 and 22: Hamar XLOKFØRER JOHNNY HØYESVEEN
Page 23 and 24: deling Flytoget et medlemsmøte. En
Page 25 and 26: som asfaltdekke, og blir ikke foran
Page 27 and 28: To gamle Jærbanesett på Filipstad
Page 29 and 30: - Ass.lederne skal være synlig for
Page 31: Omprosjektering, omkobling og drift
Page 35 and 36: Drammen XLOKFØRER VICTOR HERLAND N
Page 37 and 38: Sir Price Band sto for dansemusikke
Page 39 and 40: tør fikk via et bilde vist fram at
Page 41 and 42: Postkort fra gamle dager Denne gang
Page 43 and 44: Hvor er dette Forrige nr. A Oslo S.

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?