Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

Aktuell kommentar fra ARUNE SANDE Høst og lokomotiver Tiden går fort når man har det gøy, og nå er det jammen godt og vel et år siden forrige bekymringsmelding om hålkeføret vi opplever, nå i skrivende stund i begynnelsen av november. Siden sist er det bestemt at tonnasjen i år ikke skulle settes ned over en avgrenset periode, men at vi heller skulle kjøre togene til det sto av seg selv. Hva som da var planen sto ikke helt klart for noen av oss, men togene gikk… Dette er antagelig et ledd i en hemmelig utfasing av El14, som i novemberdagene gnog og spant seg gjennom en blandingsfauna av løvfall, både det som var gult og det som var grønt. Dette biologiske, men allment kjente fenomenet gjorde at vi ofte kjørte med konstant slirebrems, for riktig å varme opp hjulene og resten av bremsestellet, og for så vidt <strong>hele</strong> boggien. Når vi da kom til et sted hvor alt slapp taket på ordentlig og hastighetsmåleren sto og vibrerte på 140 km/timen, var det bare å vente på at ATC’en grep inn og roet alt ned til stillestående, bokstavelig talt. Hvis man da ikke panisk forsøkte å berge skuta med å gi etter sand, slik at hjulene hugg tak igjen. Heller ingen optimal løsning, rent kjøreteknisk, all den tid den oppvarmede boggien da fikk alvorlig juling. Selvfølgelig skal ikke 14-lokene fases ut. I alle fall ikke ennå. Men det å lære nye medarbeidere til å behandle lokomotivene med varsomhet, har ikke mye for seg så lenge vi selv gjør hva vi kan for å forkorte levetiden deres. En tur på glatta sliter like mye på et førti år gammelt lok, som ti turer på vanlig tørt føre. Det er rart lokene våre ikke har fått rynker. RC 6 Desto bedre da, med ovennevnte friskt i minne, at CargoNet har leid inn kremloket fra broderfolket, RC6. Fire seksere er leid fra en pool på ubestemt tid, i tillegg til en opsjon på to RC4-lok fra GreenCargo, dersom de har noen å avse. Dermed måtte folk på Nyland kurses i forandringene, og instruktør Nicolai Todal tok seg av den jobben i samarbeid med lokleder Werner Ruud. RC6 er kongen av svenskelokene, og er en nytelse å kjøre med riktig tonnasje… Som vanlig blir man imponert av svenskene som helt konsekvent har standarisert lokomotivene sine, og som ikke finner noen grunn til å endre på et vinnerkonsept. Derfor slipper vi unna med et endags-kurs, og kan ta i bruk herlighetene med dette, og en basic El16-utsjekk. Tut og kjør! Vakkert er det, men det legger seg som en grøt på skinnegangen og lager masse ugreie. Kjetil Fossmark og Nils Bølge lærer RC6. Mørkt og vått Flere kolleger har etter som høstmørket senket seg og behovet for sterkere briller blir mer merkbart, tatt opp tilstanden på uteområdet ved Nyland verksted hvor uttak- og innsettet foregår. Området består av fem-seks spor, noe beskjedent opplyst av en enslig lysmast med fire lyskastere. Denne gir dessverre ikke noe godt lys, og er plassert slik at parkerte lokomotiver kaster skygge for hverandre. Ved sikkerhetskontrollene er ikke dette nødvendigvis noe stort problem, håndlampene på loket er i all hovedsak bra nok, men det er veien til og fra arbeidsplassen som i noen tilfeller er ugrei. Mellom alle sporene er det – sikkert i beste mening – plantet plen. Denne er pen å se på, men har altså en lei tendens til å bli lang i busta og våt i regnvær. Plenen ligger helt inntil loksiden, og det er i praksis umulig å ikke gå på den, og dermed bli våt på lofferne. I tillegg er det i det siste gravd og byttet sviller i noen veksler, som for øvrig er sinnsykt tunge å betjene. Gravingen forårsaker stor nivåforskjell mellom plenen (som er våt) og vekselgravene(som ikke 4 LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2006
are er våt, men full av vann). Her har folk gått på trynet i høst, og det er ikke bare å flire av, fordi man som regel er ganske ensom der ute. Ingen ser en svimeslått person nede i en vekselgrav, om han har vernevest aldri så mye. Man skal ikke være for kravstor, men vi hadde satt pris på en grusvei på halvannen meters bredde på hver side av sporet, gjerne dekket med lys grus. Dersom disse veiene kunne lyses opp av en eller to lysmaster i tillegg til den som allerede står der, ville mye vært gjort. Og enda har vi ikke nevnt brøyting. Eller smøring av veksler. Eller motorveksler!!! Lokfører Tom Vangen sliter med en veksel på Nyland. Glad julefeiring ønskes til alle lesere av denne skribentens noe ujevne bidrag til fag<strong>bladet</strong>. Og et Godt nytt år, hvor vi forhåpentlig kan konsentrere oss om det vi er best på; å kjøre godstog! 30 år i statsbanenes tjeneste Etter en lang periode med relativt romslig personalsituasjon i lokomotivtjenesten på Hamar og 13 år siden forrige aspirantinntak var det på nytt aktuelt med nye aspiranter.Sist i oktober 1976 var kull 1på plass og det var en entusiastisk gjeng på seks staute unge gutter som møtte i lokomotivstallen på Hamar. Gjennom aspiranttiden utviklet det seg et godt kameratskap og samholdet har fortsatt. Dette markeres hvert 5 år ved at vi tar en tur på byen for en bedre middag med «nogo attåt». Tradisjonen er etter hvert utvidet til også å omfatte ektefeller, og selvfølgelig holdt det ikke lenger med en tur på byen. Etter 25 år ble dette behørig markert med en langweekend i Barcelona og etter ytterligere 5 år med møysommelig sparing gikk turen nå i september til den Franske riviera. Guide og reiseleder var Leiv Helge og Grete som er bortimot lokalkjent i dette området og som sysler en del med formidling og utleie av egne og andres ferieleiligheter. Fra Nice gikk turen til St Maxim som ble oppholdsstedet for turen. Derfra ble det avstikkere til flere severdigheter og opplevelser både inne i landet så vel som langs kysten, og for en stakkars båtinteressert ble besøkene i St. Tropez og Cannes en stor opplevelse. En hver form for perspektiver ble fullstendig rasert da vi kom til havna i Monte Carlo som var fylt til randen av luksusbåter og hvor det ene gliset overgikk den andre. Selv om lønnsutviklingen også for lokførerne har gått i riktige retning er det nok ennå en stund før vi vil finne oss helt vel i dette miljøet men tillater oss likevel å bruke et av Monte Carlos største spillecasino som bakgrunn for gruppebildet 30 år senere. Roald Nyheim Leiv Helge Olsen, Helge Bleikvassfors, Roald Nyheim, Frode Kjendlie, Viggo Hansen og Harald Engen. Samme gjengen 30 år senere. LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2006 5
Page 1 and 2: Framtidig rekruttering av lokomotiv
Page 3 and 4: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 5: VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ER
Page 9 and 10: er enkel. For noen uker siden savne
Page 11 and 12: mellom -40 og +40C, er det mulighet
Page 13 and 14: Vi har skrevet noen ord om Euro4000
Page 15 and 16: På kryss og tvers Bergen XLOKFØRE
Page 17 and 18: Feil skiltet - eller feil tolket Sk
Page 19 and 20: Narvik XLOKFØRER TROND STIBERG Lok
Page 21 and 22: Hamar XLOKFØRER JOHNNY HØYESVEEN
Page 23 and 24: deling Flytoget et medlemsmøte. En
Page 25 and 26: som asfaltdekke, og blir ikke foran
Page 27 and 28: To gamle Jærbanesett på Filipstad
Page 29 and 30: - Ass.lederne skal være synlig for
Page 31 and 32: Omprosjektering, omkobling og drift
Page 33 and 34: Egil, Arnfinn, Bjørn, Einar og Åg
Page 35 and 36: Drammen XLOKFØRER VICTOR HERLAND N
Page 37 and 38: Sir Price Band sto for dansemusikke
Page 39 and 40: tør fikk via et bilde vist fram at
Page 41 and 42: Postkort fra gamle dager Denne gang
Page 43 and 44: Hvor er dette Forrige nr. A Oslo S.

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?