samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk

2.0 Fjærland Samla vurdering av småkraftverk i Fjærland
i verda. Det finns flotte fjordar elles i verda, men bygdene og folket som bur i denne fjordnaturen
skil vestlandsnaturen frå resten.
Elles er trenden i turismen at ein vil ”ta på”, ”kjenne på” og oppleve i staden for å vere passiv
observatør. I tillegg til å delta, har dei besøkande meir fokus på det genuine og spesielle med
ein plass. Utviklinga av t.d. ”Spons ein sau” er ein del av utviklinga med meir aktiv deltaking og
oppleving av det særeigne Fjærland kan tilby. Matproduksjon og servering som tilleggsnæring til
den daglege gardsdrifta vil ein kunne sjå meir til.
Det er vanskeleg å seie kvar utviklinga vil gå fram i tid, men med ny utviding av Bremuseet med
senter for klima og klimaendringar, vil fyrtårnet i turistnæringa i Fjærland trekke til seg både nye
og fleire besøkande. Utfordringa for lokalsamfunnet er å dra nytte av det unike dei har i dag og
vere kreative slik at dette kan utnyttast både kommersielt og berekraftig.
Viktige turistområde:
- Norsk Bremuseum: Stor gjennomgangstrafikk gjev store ringverknadar.
- Bokbyen: Over 250 000 bruktbøker til sals i 12 utsal i Mundal og internasjonal
årleg bokbyfestival. Både kafear, husflidsutsal og kunstgalleri.
- Brævasshytta: Bøyabreen er den viktigaste sjåverdigheita i Fjærland.
Serveringsstad og suvenirutsal.
- Flatbrehytta og Supphellebreen: Inngangsport til Jostedalsbreen nasjonalpark
med breturar og oppleving av bre på nært hold.
- Fjærlandsfjorden: Kvart år kjem det 20-25 000 med ferja inn fjorden i tillegg til dei
som reiser på eiga hand. Utvikling av cruise kan og skape meir trafikk på fjorden.
2.8 Landbruk
Fjærland er ei utprega jordbruksbygd. Vintersesongen er lang, men generelt gode sommarbeite
til fjells gjev godt grunnlag for produksjon av vinterfór. Jordsmonn og vekstvilkår er gode -
særleg med tanke på grasproduksjon. Bøndene i Fjærland har dreve med mange typar
produksjon i ulik skala, men tradisjonelt dyrehald særleg til mjølkeproduksjon er viktig i dag.
Etter vestnorske tilhøve er gardane heller store og lettdrivne. Klimaet er ei blanding av kyst- og
innlandsklima. Vanlegvis er det mykje snø i Fjærland og i 1981 og 1994 var det over to meter.
Temperaturen om sommaren kan gå opp i 30 ºC, og det er ikkje uvanleg med -20 ºC om
vinteren.
I dei fleste dalane i Fjærland er det to stølar - ein heimestøl og ein fjellstøl. Stølane har god veg
eller sti heilt fram. Få av stølane er i bruk i dag.
Utviklinga dei siste åra har vore ganske dramatisk når det gjeld tal bruk som driftast (tabell
under). Mange av dei minste bruka har slutta, men arealet vert i stor grad framleis slege av
nabobruk.
Tabell 6: Utvikling av tal gardsbruk i Sogndal kommune (etter Fjærland vart ein del av Sogndal
kommune). Tal for fylket i parentes.
2000 2001 2002 2003 2004 Årleg endring
Tal bruk i Sogndal 258 255 233 216 211 -4,6 (-5,2) %
kommune
Jordbruksareal 25300 25500 25600 25900 26200 0,9 (-0,5)%
(daa totalt)
Gjennomsnitt 98 100 110 120 124 6,6 (6,0) %
Ei av dei viktigaste utfordringane som landbruket står ovanfor er reduksjon er mindre sentrale
overføringar. Utviklinga går og mot meir produksjonsnøytrale overføringar (som areal). Dette er
ei utvikling som er i gong og som det er vanskelegare å styre nasjonalt på grunn av globalisering
og auka verdshandel. Dette har gjeve dårlegare økonomi i landbruket, fleire sluttar og fagmiljøet
vert mindre. Det vert vanskelegare å rekruttere unge til å overta og marginale område gror att.
Landbruket fram i tid må ha meir fokus på nye produkt og produksjonsformer som er tilpassa ein
meir skiftande marknad. Det vert og rekna som relativt sikkert at avskalinga i landbruket held
fram og det vert større einingar, mens det og vert eit større fokus på berekraftig utvikling og
19