25.01.2015 Views

samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk

samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk

samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

1.0 Innleiing Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />

1.0 INNLEIING<br />

1.1 Bakgrunn<br />

Fjærland ligg nordvest i Sogndal kommune og er eit typisk område for Vestlandet med høge<br />

fjell, brear, dalar og fjordar. Dette er eit område som turistar kjem for å oppleve frå heile verda<br />

og ein del <strong>av</strong> identiteten til fjærlendingane. Det er og eit område med store vasskraftressursar<br />

som i liten grad er realisert.<br />

Det var tidleg kraftproduksjon i Fjærland. Allereie i 1915 vart det opna eit kraftverk i<br />

Horpedalselvi, men det vart lagt ned i 1958. Krafta i Fjærland vart ikkje ein del <strong>av</strong> dei større<br />

utbyggingane i etterkrigstida, men i 2003 starta Horpedal Kraftverk starta produksjon (2 MW<br />

installasjon og kring 10 GWh produksjon). Dette kraftverket vart tilpassa linjekapasiteten som er<br />

i dag og det gjer at det ikkje er plass til meir produksjon som skal førast ut på kraftnettet for sal.<br />

I 2003 gjennomførde NVE ei landsomfattande kartlegging <strong>av</strong> potensialet for små kraftverk.<br />

Hydrologiske og topografiske data vart nytta til å rekne ut produksjonspotensialet og<br />

standardkostnadar vart nytta til å berekne utbyggingskostnadar. I denne kartlegginga hadde<br />

Fjærland (fjorden og indre del til saman) 30 prosjekt (inkludert dei fem i Fjærlandsfjorden som er<br />

omsøkt) med ein spesifikk utbyggingspris på under 3 kr/kWh. Ein del <strong>av</strong> kostnadane knytt til<br />

denne kartlegginga er ikkje reelle i dag og fleire <strong>av</strong> prosjekta er slegne saman til dei som er<br />

skildra i denne rapporten. NVE si kartlegging berekna potensialet til å vere kring 250 GWh,<br />

mens prosjekta som er omtala i denne rapporten har eit berekna potensiale på kring 230 GWh.<br />

I 2004 inngjekk fallrettseigarane i fem vassdrag langs Fjærlandsfjorden <strong>av</strong>tale med Småkraft AS<br />

om leige <strong>av</strong> fallrettane. Då konsesjonssøknadane kom for dei fem kraftverka samt linjetilknyting,<br />

gjekk Sogndal kommune inn for å få ei <strong>samla</strong> <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftprosjekta i heile Fjærland,<br />

inkludert indre delar. Denne rapporten skal gje ei oversikt over potensialet, linjealternativ og<br />

konfliktnivå <strong>samla</strong> og kvar for seg. Småkraft AS og Sognekraft AS (intensjons<strong>av</strong>tale med<br />

fallrettseigarane i indre Fjærland) er med på finansieringa <strong>av</strong> rapporten og har lagt til rette med<br />

bakgrunnsdata.<br />

1.2 Oppbygging og bruk <strong>av</strong> rapporten for <strong>samla</strong> <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong><br />

potensialet for små kraftverk i Fjærland<br />

Denne fagrapporten skal gje eit perspektiv frå område Fjærland som heilskap ned mot dei<br />

enkelte potensielle prosjekta.<br />

Fjærland → Delområde → Prosjekt<br />

På den måten vil ein kunne gje eit mest mogleg nyansert og heilskapleg bilete <strong>av</strong> effektane på<br />

Fjærland ved dei skisserte prosjekta. Einskilde tema gjeld heile Fjærland under eitt, andre tema<br />

omfattar det ein ser i det daglege livet (delområde), mens andre tema att gjeld berre sjølve<br />

elvestrengen i det einskilde prosjekt. Rapporten seier noko om konfliktgraden og tilpassing <strong>av</strong><br />

prosjektet kan ta omsyn til det og redusere konfliktgraden, noko som må vurderast i kvart tilfelle.<br />

Rapporten har fokus på dei identifiserte 17 prosjekta, men skal og gje eit best mogleg oversyn<br />

over dei ulike elvane i Fjærland slik at ein kan sjå kva som eventuelt ikkje vert bygd ut. Dermed<br />

kan ein sjå kva andre friluftsområde er det i Fjærland eller kva fossar som ikkje vert utbygd. Ved<br />

å gje eit mest mogleg heilskapleg bilete, vil den einskilde utbyggar kunne tilpasse det konkrete<br />

prosjektet etter venta konfliktar og politikarane vil kunne vurdere prosjekt mot kvarandre og<br />

planlegge ut frå eit <strong>samla</strong> bilete.<br />

Målsettinga er at rapporten skal vise moglegheitene i Fjærland, utfordringane som må<br />

løysast for å realisere desse moglegheitene og andre interesser som kan verte råka.<br />

Denne rapporten skal vere grunnlag for kommunen sine politiske prioriteringar. Saman med dei<br />

politiske prioriteringane vert denne rapporten vere retningsgjevande for kommunen sin<br />

sakshandsaming <strong>av</strong> vasskraftsaker i området. Rapporten er derfor ikkje ein verneplan som skal<br />

gje grunnlag for bandlegging <strong>av</strong> areal. Vurderingane i denne rapporten er basert på dagens<br />

situasjon, men økonomiske og teknologiske endringar skjer raskt og nye og alternative prosjekt<br />

1

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!