25.01.2015 Views

samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk

samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk

samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

3.0 Overføringslinjer Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />

Seinsommaren 2006 var Sognekraft ferdig med sine <strong>vurdering</strong>ar <strong>av</strong> linjealternativ ut frå<br />

Fjærland. Fleire alternativ er vurdert, men dei fleste vart vurdert vanskeleg å gjennomføre<br />

grunna byggetekniske og driftsmessige årsaker. I konsesjonssøknaden som vart send<br />

september 2006, er det derfor berre alternativet frå Jordal/Lidal til Grindsdalen med 132kV som<br />

er omsøkt. Dei faglege <strong>vurdering</strong>ane i konsesjonssøknaden er gjort <strong>av</strong> Jøsok Prosjekt AS.<br />

I samband med ny linje ut frå Fjærlandsfjorden, er det planlagd riving <strong>av</strong> alle 22kV trasear i luft<br />

langs fjorden inn til Hatlestad. Kryssing <strong>av</strong> fjorden med 22kV vil skje via sjøkabel. Kvar desse vil<br />

gå er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> kvar 132kV transformatoranlegg vert etablert; Jordal eller Lidal.<br />

Med trafo i Jordal vert denne enklare å drifte (veg fram) og det etablerast luftspenn (brukar<br />

eksisterande bukkar på austsida <strong>av</strong> fjorden). Dersom trafo plasserast på Lidal vert det ikkje<br />

luftspenn, men drifting vert vanskelegare. Desse planane føreset at dei planlagde kraftprosjekta<br />

vert gjennomført og kan verta endra dersom det vert omfattande endringar <strong>av</strong> planlagde<br />

kraftutbyggingar.<br />

3.2.1 Traseskildring og nøkkeltal<br />

Dersom transformatoranlegg i Jordal er det planlagd kryssing <strong>av</strong> fjorden i luftspenn. Ein vil då<br />

nytte eksisterande bukkar på austsida <strong>av</strong> fjorden, mens ein må opp i lia på vestsida. Dersom ein<br />

plasserar transformatoranlegg i Lidal, er det planlagd kabling opp kring 200 meter i same trase<br />

som røyrgata til kraftverket på Lidal og vidare i luft opp Lidalen. Traseen er planlagd kring 100<br />

meter vest for Nyanstølen, kring 300 meter vest for Breisete og kring 100 meter vest for Øvre<br />

Romedalen. Traseen vil kome opp mot 1000 moh. På begge sider strekker fjella seg opp mot<br />

14- til 1600 moh. Ned mot Grinsdalen vil linja verte synleg frå St<strong>av</strong>sete. Her er to alternativ; eitt<br />

kvar linja går lenger frå stølen (300m), men gjennom det mest attraktive området sett frå stølen<br />

og eitt som går høgre og nærmane stølen (150-200m), men meir i kanten <strong>av</strong> utsiktsområdet.<br />

Vidare ned Grinsdalen vil linja leggast l<strong>av</strong>t i terrenget slik at den ikkje vert synleg frå Dalsete,<br />

Nyanstølen eller Gildalen. Transformatoranlegget vil plasserast like aust for Seljevollen.<br />

Grinsdalen med stølane er vurdert som eit særskild verneverdig kulturlandskap med stor<br />

artsrikdom og variasjon, men det er planta ein god del gran i området.<br />

Lengde<br />

Investeringskostnad<br />

Tillegg ved<br />

Jordalalternativet<br />

Nøkkeltal<br />

13,8 km<br />

43 mill<br />

1,6 mill<br />

Merknad:<br />

Ein del <strong>av</strong> kostnaden vil ikkje vert lagt på kraftutbyggar<br />

grunna fleirbruk<br />

Byggekostnadane for 132kV vert noko større, men ein<br />

reduserer behovet for 22kV og driftskostnadar.<br />

3.2.2 Vurderte alternativ (ikkje omsøkt)<br />

Alternativ 2<br />

132kV frå Jordal til Menesstølen. Lengde kring 10 km. Grunna byggemåte og skredfare vil ein<br />

måtte bygge linja med forsterka stålmasterog betongfundament. Fare for leidningsbrot og HMSrisiko<br />

er viktige årsaker til at dette alternativet ikkje vert omsøkt.<br />

Alternativ 3, 4 og 5<br />

Linje frå Jordal til koplingsanlegget på Mel. Traselengd frå 10,4 til 13 km. Linja vil måtte opp til<br />

kring 1250 moh. og både byggekostnadar driftskostnadar og <strong>av</strong>brotskostnadar vert svært store<br />

grunna det dramatiske og skredutsette landskapet.<br />

24

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!