samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
3.0 Overføringslinjer Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />
Seinsommaren 2006 var Sognekraft ferdig med sine <strong>vurdering</strong>ar <strong>av</strong> linjealternativ ut frå<br />
Fjærland. Fleire alternativ er vurdert, men dei fleste vart vurdert vanskeleg å gjennomføre<br />
grunna byggetekniske og driftsmessige årsaker. I konsesjonssøknaden som vart send<br />
september 2006, er det derfor berre alternativet frå Jordal/Lidal til Grindsdalen med 132kV som<br />
er omsøkt. Dei faglege <strong>vurdering</strong>ane i konsesjonssøknaden er gjort <strong>av</strong> Jøsok Prosjekt AS.<br />
I samband med ny linje ut frå Fjærlandsfjorden, er det planlagd riving <strong>av</strong> alle 22kV trasear i luft<br />
langs fjorden inn til Hatlestad. Kryssing <strong>av</strong> fjorden med 22kV vil skje via sjøkabel. Kvar desse vil<br />
gå er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> kvar 132kV transformatoranlegg vert etablert; Jordal eller Lidal.<br />
Med trafo i Jordal vert denne enklare å drifte (veg fram) og det etablerast luftspenn (brukar<br />
eksisterande bukkar på austsida <strong>av</strong> fjorden). Dersom trafo plasserast på Lidal vert det ikkje<br />
luftspenn, men drifting vert vanskelegare. Desse planane føreset at dei planlagde kraftprosjekta<br />
vert gjennomført og kan verta endra dersom det vert omfattande endringar <strong>av</strong> planlagde<br />
kraftutbyggingar.<br />
3.2.1 Traseskildring og nøkkeltal<br />
Dersom transformatoranlegg i Jordal er det planlagd kryssing <strong>av</strong> fjorden i luftspenn. Ein vil då<br />
nytte eksisterande bukkar på austsida <strong>av</strong> fjorden, mens ein må opp i lia på vestsida. Dersom ein<br />
plasserar transformatoranlegg i Lidal, er det planlagd kabling opp kring 200 meter i same trase<br />
som røyrgata til kraftverket på Lidal og vidare i luft opp Lidalen. Traseen er planlagd kring 100<br />
meter vest for Nyanstølen, kring 300 meter vest for Breisete og kring 100 meter vest for Øvre<br />
Romedalen. Traseen vil kome opp mot 1000 moh. På begge sider strekker fjella seg opp mot<br />
14- til 1600 moh. Ned mot Grinsdalen vil linja verte synleg frå St<strong>av</strong>sete. Her er to alternativ; eitt<br />
kvar linja går lenger frå stølen (300m), men gjennom det mest attraktive området sett frå stølen<br />
og eitt som går høgre og nærmane stølen (150-200m), men meir i kanten <strong>av</strong> utsiktsområdet.<br />
Vidare ned Grinsdalen vil linja leggast l<strong>av</strong>t i terrenget slik at den ikkje vert synleg frå Dalsete,<br />
Nyanstølen eller Gildalen. Transformatoranlegget vil plasserast like aust for Seljevollen.<br />
Grinsdalen med stølane er vurdert som eit særskild verneverdig kulturlandskap med stor<br />
artsrikdom og variasjon, men det er planta ein god del gran i området.<br />
Lengde<br />
Investeringskostnad<br />
Tillegg ved<br />
Jordalalternativet<br />
Nøkkeltal<br />
13,8 km<br />
43 mill<br />
1,6 mill<br />
Merknad:<br />
Ein del <strong>av</strong> kostnaden vil ikkje vert lagt på kraftutbyggar<br />
grunna fleirbruk<br />
Byggekostnadane for 132kV vert noko større, men ein<br />
reduserer behovet for 22kV og driftskostnadar.<br />
3.2.2 Vurderte alternativ (ikkje omsøkt)<br />
Alternativ 2<br />
132kV frå Jordal til Menesstølen. Lengde kring 10 km. Grunna byggemåte og skredfare vil ein<br />
måtte bygge linja med forsterka stålmasterog betongfundament. Fare for leidningsbrot og HMSrisiko<br />
er viktige årsaker til at dette alternativet ikkje vert omsøkt.<br />
Alternativ 3, 4 og 5<br />
Linje frå Jordal til koplingsanlegget på Mel. Traselengd frå 10,4 til 13 km. Linja vil måtte opp til<br />
kring 1250 moh. og både byggekostnadar driftskostnadar og <strong>av</strong>brotskostnadar vert svært store<br />
grunna det dramatiske og skredutsette landskapet.<br />
24