samla vurdering av smÃ¥kraftverk i fjÃ¦rland ... - Luster Energiverk

More documents

Recommendations

Info

1.0 Innleiing Samla vurdering av småkraftverk i Fjærland 5.0 SAMLA VURDERINGAR 60 5.1 POSITIVE TREKK VED UTBYGGINGANE 60 5.1.1 ØKONOMI 60 5.1.2 KRAFTFORSYNING 61 5.1.3 ANDRE POSITIVE SYNERGIAR 61 5.1.4 ATTVERANDE VASSDRAG I FJÆRLAND 62 5.2 UTFORDRINGAR 63 5.2.1 SUMEFFEKTAR 63 5.3 SAMLA VURDERING AV DEI ULIKE PROSJEKTA 68 VEDLEGG 69 VEDLEGG A 69 VEDLEGG B 70 VEDLEGG C 71 VEDLEGG D 72 VEDLEGG E 78 2
1.0 Innleiing Samla vurdering av småkraftverk i Fjærland 1.0 INNLEIING 1.1 Bakgrunn Fjærland ligg nordvest i Sogndal kommune og er eit typisk område for Vestlandet med høge fjell, brear, dalar og fjordar. Dette er eit område som turistar kjem for å oppleve frå heile verda og ein del av identiteten til fjærlendingane. Det er og eit område med store vasskraftressursar som i liten grad er realisert. Det var tidleg kraftproduksjon i Fjærland. Allereie i 1915 vart det opna eit kraftverk i Horpedalselvi, men det vart lagt ned i 1958. Krafta i Fjærland vart ikkje ein del av dei større utbyggingane i etterkrigstida, men i 2003 starta Horpedal Kraftverk starta produksjon (2 MW installasjon og kring 10 GWh produksjon). Dette kraftverket vart tilpassa linjekapasiteten som er i dag og det gjer at det ikkje er plass til meir produksjon som skal førast ut på kraftnettet for sal. I 2003 gjennomførde NVE ei landsomfattande kartlegging av potensialet for små kraftverk. Hydrologiske og topografiske data vart nytta til å rekne ut produksjonspotensialet og standardkostnadar vart nytta til å berekne utbyggingskostnadar. I denne kartlegginga hadde Fjærland (fjorden og indre del til saman) 30 prosjekt (inkludert dei fem i Fjærlandsfjorden som er omsøkt) med ein spesifikk utbyggingspris på under 3 kr/kWh. Ein del av kostnadane knytt til denne kartlegginga er ikkje reelle i dag og fleire av prosjekta er slegne saman til dei som er skildra i denne rapporten. NVE si kartlegging berekna potensialet til å vere kring 250 GWh, mens prosjekta som er omtala i denne rapporten har eit berekna potensiale på kring 230 GWh. I 2004 inngjekk fallrettseigarane i fem vassdrag langs Fjærlandsfjorden avtale med Småkraft AS om leige av fallrettane. Då konsesjonssøknadane kom for dei fem kraftverka samt linjetilknyting, gjekk Sogndal kommune inn for å få ei samla vurdering av småkraftprosjekta i heile Fjærland, inkludert indre delar. Denne rapporten skal gje ei oversikt over potensialet, linjealternativ og konfliktnivå samla og kvar for seg. Småkraft AS og Sognekraft AS (intensjonsavtale med fallrettseigarane i indre Fjærland) er med på finansieringa av rapporten og har lagt til rette med bakgrunnsdata. 1.2 Oppbygging og bruk av rapporten for samla vurdering av potensialet for små kraftverk i Fjærland Denne fagrapporten skal gje eit perspektiv frå område Fjærland som heilskap ned mot dei enkelte potensielle prosjekta. Fjærland → Delområde → Prosjekt På den måten vil ein kunne gje eit mest mogleg nyansert og heilskapleg bilete av effektane på Fjærland ved dei skisserte prosjekta. Einskilde tema gjeld heile Fjærland under eitt, andre tema omfattar det ein ser i det daglege livet (delområde), mens andre tema att gjeld berre sjølve elvestrengen i det einskilde prosjekt. Rapporten seier noko om konfliktgraden og tilpassing av prosjektet kan ta omsyn til det og redusere konfliktgraden, noko som må vurderast i kvart tilfelle. Rapporten har fokus på dei identifiserte 17 prosjekta, men skal og gje eit best mogleg oversyn over dei ulike elvane i Fjærland slik at ein kan sjå kva som eventuelt ikkje vert bygd ut. Dermed kan ein sjå kva andre friluftsområde er det i Fjærland eller kva fossar som ikkje vert utbygd. Ved å gje eit mest mogleg heilskapleg bilete, vil den einskilde utbyggar kunne tilpasse det konkrete prosjektet etter venta konfliktar og politikarane vil kunne vurdere prosjekt mot kvarandre og planlegge ut frå eit samla bilete. Målsettinga er at rapporten skal vise moglegheitene i Fjærland, utfordringane som må løysast for å realisere desse moglegheitene og andre interesser som kan verte råka. Denne rapporten skal vere grunnlag for kommunen sine politiske prioriteringar. Saman med dei politiske prioriteringane vert denne rapporten vere retningsgjevande for kommunen sin sakshandsaming av vasskraftsaker i området. Rapporten er derfor ikkje ein verneplan som skal gje grunnlag for bandlegging av areal. Vurderingane i denne rapporten er basert på dagens situasjon, men økonomiske og teknologiske endringar skjer raskt og nye og alternative prosjekt 1
Page 1 and 2: LUSTER ENERGIVERK AS: SAMLA VURDERI
Page 3: 1.0 Innleiing Samla vurdering av sm
Page 7 and 8: 1.0 Innleiing Samla vurdering av sm
Page 13 and 14: 2.0 Fjærland Samla vurdering av sm
Page 27 and 28: 3.0 Overføringslinjer Samla vurder
Page 29 and 30: 4.0 Prosjektskildring Samla vurderi
Page 55 and 56:
4.0 Prosjektskildring Samla vurderi
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
5.0 Samla vurdringar Samla vurderin
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Vedlegg Samla vurdering av småkraf
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
show all

samla vurdering av smÃ¥kraftverk i fjÃ¦rland ... - Luster Energiverk

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?