samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk

2.0 Fjærland Samla vurdering av småkraftverk i Fjærland
produksjon. Utnytting av utmarksressursar er trekt fram på nasjonalt nivå som viktigare for
landbruket fram i tid.
Trass i nedgangen i talet på gardsbruk i drift og alle utfordringane som næringa står ovanfor
framover, er landbruket den viktigaste næringa for sysselsettinga i Fjærland. Landbruket i
Fjærland vert rekna som det mest robuste i Sogndal kommune med sin relativt rasjonelle drift.
Landbruket i Fjærland har ei sentral rolle både for kulturlandskapet og som matprodusent. Nokre
lever berre på gardsdrifta, men fleire gardsbruk har og anna inntekt ved sida av jordbruket.
Uavhengig av dette er den lokale verdiskaping og dei arbeidsplassane som er att veldig viktig
for Fjærland og for oppretthalding av servicefunksjonar lokalsamfunnet.
I dei fleste tilfella er det grunneigar som eig fallrettane som kan nyttast til kraftutbygging. Dersom
den som driv jorda får ei ekstra inntekt ved å nytte desse utmarksressursane, kan dette vere
med på å oppretthalde dagens drift på bruket. Det kan og gje positive ringverknader at det vert
bygd anleggsveg som løyser ut t.d. skogområde. Utbygging kan i enkelte tilfelle gjere det noko
vanskelegare å drive tradisjonelt jordbruk ved at stengselseffekten av elvar forsvinn og mindre
område kan verte meir utsett for tørke ved at vatn vert leda vekk.
Effekten av små kraftutbyggingar på landbruket kan generelt seiast å avhenge av om den som
driv jordbruk vert involvert i utbygginga og får eit supplement til gardsdrifta. Dersom ein ynskjer
å drive med landbruk ut frå interesser eller tradisjonar, vil ekstrainntekt frå små kraftutbyggingar
gjere det enklare drive og ta naudsynte investeringar. Tilsyn og vedlikehald gjere og at det
må/bør bu folk i nærleiken av kraftstasjonen og ein bonde kan ha ei tilleggsinntekt med dette
arbeide. Likevel er ikkje kraftproduksjonen avhengig av landbruksdrifta og i eit lengre perspektiv
treng ein ikkje drive (eller bu) på garden sjølv om det er eit kraftverk på garden. Generelt vert
det likevel i denne rapporten rekna som positivt for landbruket at det vert sett i gong småkraftutbyggingar.
Små kraftutbyggingar er realisering av utmarksressursar som gjev eigar moglegheit
til å bu og drive garden.
2.9 Sysselsetting og busetnad
2.9.1 Sysselsetting
Arbeidsledigheita i Sogndal kommune var ved årsskiftet 2005/2006 på 1,4% (SSB). Det var stor
vekst i næringslivet i landet generelt vinteren 2006 og på lik linje med landet elles var arbeidsledigheita
låg. Likevel har det skjedd store endringar dei siste åra ved at arbeidsmarknaden er
vorten meir regionalisert. Det vil sei at fleire enn før reiser til regionsentera Sogndal/Leikanger
og Førde kor det har vakse fram offentlege institusjonar med behov for kompetansearbeidskraft,
arbeidsplassar som er mangelvare i Fjærland. I dette ligg ei stadfesting av at regionen er ein
arbeidsmarknad og at sum tal arbeidsplassar i regionen er viktig. I Fjærland er dei fleste
verksemdene og arbeidsplassane knytt til landbruk og turisme og det er ei stor utfordring for
bygda at utviklinga i landbruket gjev færre arbeidsplassar og at regionaliseringa gjev ein
stagnasjon/tilbakegang av servicestillingar i Fjærland.
Kraftutbygging kan ofte medføre store investeringar. Utbyggingar krev omfattande planlegging,
og i utbyggingsfasen er det stor aktivitet. Ved småkraftverkutbyggingar er oftast investeringane
så store at ein må leige inn folk for å gjere jobben fortast mogleg (redusere kapitalkostnadane).
Utbyggar vil vere involvert, men det meste av arbeidet vert gjort av større maskinar og fagfolk.
Det kan gje arbeid til lokale utbyggingsfirma, men det treng ikkje gjere det.
Etter at drifta har kome i gong og sett seg, krev det tilsyn og ein del vedlikehald. Dette arbeidet
er mindre omfattande. For små kraftverk vil det truleg ikkje verta oppretta eigne tilsynsstillingar,
men det er oftast formålstenleg at eigar som bur og/eller arbeider i området gjer jobben. Dermed
vert sysselsettinga i driftsfasen eit supplement til anna arbeid i mange tilfelle, kanskje særleg for
bønder.
20