25.01.2015 Views

samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk

samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk

samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

4.0 Prosjektskildring Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />

Vurderte prosjekt: Supphelleelvi – Mikjelstølen<br />

Delområde 5: Supphelledalen<br />

Tema Kommentar Poeng<br />

Økonomisk/-<br />

1<br />

teknisk<br />

potensial<br />

Infrastruktur<br />

Inntak (moh.) 220<br />

Fallmeter (m) 85<br />

Produksjon (GWh) 9,2<br />

Berekna kostnad (mill. NOK) 28,7<br />

Berekna effekt (MW) 2,59<br />

Spesifikk utbyggingskostnad (kr/kWh) 3,12<br />

Anleggsveg:<br />

Det må byggast veg frå eksisterande veg ved Heimastølen og kring 4 km opp til dammen ved<br />

Mikjelstølen. Det er planlagd at vegen vert bygd for transport <strong>av</strong> betong, materialar og all<br />

anleggsverksemd. Permanent veg vil vere svært utsett for skred, og tilkomstproblem og store<br />

vedlikehaldskostnadar må reknast med.<br />

Kraftlinje:<br />

På grunn <strong>av</strong> stor skredfare på øvre del <strong>av</strong> traséen, vert det føreslege å legge jordkabel på<br />

heile strekninga kring 4 km ned til eksisterande 22 kV linje. Dersom begge anlegga i dalen<br />

vert bygd, vert krafta mata frå Mikjelstølen inn på felles kabel frå Fjellstølen til Supphella.<br />

Natur og miljø Generelt:<br />

Nær grensa til Jostedalsbreen nasjonalpark og store ”urørte” områder. Vegetasjonen i dette<br />

området er ikkje like verdifull som for det nedste alternativet (Fjellstølen). I øvre deler <strong>av</strong><br />

Suphelledalen kjem bjørkeskog med blåbærutforming, men også stadvis høgstauder og<br />

rikare urtesamfunn inn.<br />

Naturtypar:<br />

Tiltaket kan kome i konflikt med naturtypelokaliteten Supphelledalen aust, som er vurdert<br />

som svært viktig (A), dersom anleggsvegen vert lagt på SV-sida <strong>av</strong> Supphelleelvi. Dersom<br />

vegen vert lagt på NØ-sida, vil konfliktnivået vere mindre. Eit mindre infiltrasjons areal som<br />

følgje <strong>av</strong> redusert vassføring i elva, kan få noko negativ påverknad på sumporeskogen.<br />

Likevel vil det øvre alternativet betre ivareta naturtypen enn det nedre.<br />

Raudlisteartar: Fleire raudlista artar <strong>av</strong> sopp er funnen innanfor den <strong>av</strong>grensa naturtypelokaliteten.<br />

Kongeørn hekker sannsynligvis i dalføret.<br />

Artar som er knytt til vassdrag: Fossekall og strandsnipe vart observert i Supphelleelvi på<br />

fleire stadar. Flommarkskog som er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> vasstilførsel frå elva.<br />

Konklusjon:<br />

Utbygginga kan kome i berøring med ein svært viktig naturtypelokalitet. Utbygginga er vurdert<br />

å ha middels til stor negativ konsekvens for det biologisk mangfaldet og verneinteresser.<br />

Anadrom fisk: Det er ingen anadrom fisk (laks eller sjøaure) på den berørte elvestrekninga.<br />

Laks og sjøaure går berre opp til Fjellstølen. Bekkeaure: Elva har ingen eller berre ein tynn<br />

bestand <strong>av</strong> bekkeaure.<br />

Botndyr/vassinsekt: Egnet elvesubstrat gir lite gunstige levevilkår for vassinsekt og botndyr.<br />

Konklusjon: Konsekvensene for fisk og ferskvassbiologi er vurdert som svært små.<br />

Landskap Delområde<strong>vurdering</strong>: Delområde Supphelledalen har stor verdi og landskapsklasse A2.<br />

INON: Heile 4,6 km 2 INON-areal går tapt. Utbygginga berører inngrepsfritt areal i alle de tre<br />

kategoriane (sone 1, sone 2 og villmarksprega område). Utbygginga representerar ein stor<br />

konflikt i forhold til denne typen naturområde.<br />

Generelt:<br />

Elva er ikkje synleg frå offentleg veg, må gå på stien i området for å sjå elva. Ope landskap<br />

og open vegetasjon, elva er godt synleg i nedre del på flata. Elva er fysisk tilgjengeleg. Det<br />

var stor vassføring på synfaringstidspunktet og elva var godt synleg frå stien. Det er<br />

fossestryk frå Mikjelstølen. Dalen har stor grad <strong>av</strong> urørtheit. Elva dominerer på grunn <strong>av</strong><br />

lyden (stor vassføring).<br />

Konfliktpotensialet: Stort<br />

Kulturminne<br />

Friluftsliv<br />

Landskapet er urørt og utan veg. Nærleik til naturattraksjonen ved brefallet.<br />

Sjå Suphelleelvi - Fjellstølen<br />

Generelt:<br />

Området rundt brefallet frå Supphellebreen er tilrettelagt med parkeringsplass og skilting, og<br />

er ei <strong>av</strong> Fjærlands store attraksjonar. I tillegg går det ein gamal ferdselsveg og mykje brukt sti<br />

innover Supphelledalen og over til Veitastrond. Området frå Supphellebreen og innover<br />

dalføret er utan tyngre, tekniske inngrep, noko som bidreg til å auke opplevingsverdiane i<br />

området. Ei utbygging representerar ein konflikt i forhold til inngrepsfrie naturområde og<br />

bruken <strong>av</strong> området til friluftsformål.<br />

Jakt og fiske:<br />

Det er noko jakt men lite fiske i tiltaksområdet. Ei utbygging representerar ikkje nokon konflikt<br />

i forhold til jakt- og fiskeinteresser.<br />

Anna: Utover gamle stølsmiljø er det ingen fritidshus i indre del <strong>av</strong> Supphelledalen.<br />

Konklusjon: Tiltaket representerar i første rekke ein konflikt i forhold til bevaring <strong>av</strong><br />

inngrepsfrie naturområde, som er ein viktig kvalitet som mange friluftsfolk søker. Tiltaket vert<br />

vurdert å ha middels negativ konsekvens.<br />

-3<br />

-2<br />

50

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!