samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk

1.0 Innleiing Samla vurdering av småkraftverk i Fjærland
Stortinget har opna opp for mindre utbyggingar i verna vassdrag. Dei må til vanleg konsesjonshandsamast
og skal ikkje stride mot intensjonen bak vernet av vassdraget. Installasjonen skal
vere mindre enn 1 MW og ein skal ikkje nytte meir enn 10-15% av middelvassføringa.
Konsesjonspliktig:
- Alle kraftutbyggingar må meldast/omsøkast konsesjon hos NVE.
- Prosjekt med planlagd installasjon under 1 MW kan få fritak.
- Ein kan få konsesjon til mindre kraftutbyggingar i verna
vassdrag.
1.4 Metode
Metoden som er nytta til vurdering av prosjekta i Fjærland er hovudsakleg basert på metoden
som er nytta til utarbeiding av kommunedelplan for små kraftverk i Luster kommune. Denne
metoden er tufta på den godt innarbeidde metoden som nyttast i konsekvensutgreiingar med
verdisetting og konsekvensvurdering (Statens vegvesen 1995: Håndbok-140 for
konsekvensvurderinger, del II a) og i miljøvurderingar ved vasskraftutbyggingar (NVE-veileder
1:2004).
1.4.1 Grunnlag
Grunnlaget for denne rapporten er Småkraft AS sine konsesjonssøknadar for fem småkraftverk
langs Fjærlandsfjorden, Sognekraft AS sin rapport om potensiale for små kraftverk i Fjærland og
Sognekraft AS sin konsesjonssøknad om ny kraftlinje til Fjærland. Innhaldet i desse rapportane
er brukt direkte i denne rapporten som skal vurdere heile område under eitt.
Konsesjonssøknadane til Småkraft for dei fem småkraftverka langs Fjærlandsfjorden skildrar
detaljert prosjekta teknisk/økonomisk og miljømessig, mens rapporten til Sognekraft vurderar
tolv prosjekt litt mindre detaljert. Detaljnivået til rapporten til Sognekraft set dermed standarden
for detaljnivået i denne rapporten og alle prosjekta vert omtala likt.
Dei 17 prosjekta som er omtala i rapporten har alle vorte synfart og blitt vurdert miljømessig. Dei
generelle miljøregistreringane i Fjærland er ikkje så mange. Datagrunnlaget for dei 17 prosjekta
vurderast dermed som middels, mens i resten av området som liten/middels.
Etter prosessen med ei totalvurdering kom i gong og Sognekraft vart involvert i moglege
kraftutbyggingsprosjekt i Fjærland, har Småkraft og Sognekraft vorte einige om at Sognekraft
skal søke, bygge og drifte ei ny kraftlinje til Fjærland. Denne må kome dersom ein skal realisere
noko av den planlagde kraftproduksjonen i Fjærland og den vert ein del av denne totale
vurderinga.
For å få til ei samla vurdering av effektane av alle dei skisserte prosjekta i Fjærland, har Aurland
Naturverkstad DA vorte engasjert til å gjere ei overordna landskapsvurdering av prosjekta. Dei
har delt Fjærland inn i delområde og vurdert kva effekt kvart einskild prosjekt har på ”det
daglege landskapet” og den totale opplevinga av Fjærland.
1.4.2 Val av kraftutbyggingsprosjekt
Gjennom NVE si landsomfattande kartlegging av kraftpotensialet har det vorte lettare å få
oversikt over ressursane i eit område. Dei prosjekta som er skissert av NVE let seg ikkje alltid
gjennomføre eller vert endra av ulike grunnar (eigarforhold, teknisk vanskeleg terreng osv.),
men det viser eit potensial i eit vassdrag som kan vere reelt.
Dei fem prosjekta som Småkraft har omsøkt er reelle og godt avgrensa, mens resten av
potensielle småkraftverk i Fjærland nå er vurdert av Multiconsult AS på oppdrag frå Sognekraft.
Dei vurderte prosjekta er vurdert og avgrensa teknisk/økonomisk og miljøfagleg gjennom
synfaring. Utvalet av vassdrag er delvis skjedd med utgangspunkt i NVE si kartlegging og i
samråd med grunneigarar i Fjærland.
1.4.3 Val av tema
Vassdragsnaturen er ein viktig del av bilete av Vestlandet, både i kvardagen og gjennom
opplevingar. Fossar og stryk som er synlege i landskapet er med oss bevisst og ubevisst. Det er
kanskje ikkje før det er borte at ein vil reagere på det. I tillegg er det heilt særeigne hendingar,
opplevingar og natur knytt til vassdrag. Det er i det heile mange interesser knytt til vassdraga og
4