samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
4.0 Prosjektskildring Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />
Vurderte prosjekt: Mundalselvi<br />
Delområde 4: Mundal<br />
Tema Kommentar Poeng<br />
Økonomisk/-<br />
3<br />
teknisk<br />
potensial<br />
Infrastruktur<br />
Natur og miljø<br />
Landskap<br />
Kulturminne<br />
Inntak (moh.) 348<br />
Fallmeter (m) 233<br />
Produksjon (GWh) 14,5<br />
Berekna kostnad (mill. NOK) 33,4<br />
Berekna effekt (MW) 4,28<br />
Spesifikk utbyggingskostnad (kr/kWh) 2,30<br />
Anleggsveg:<br />
Eksisterande skogsbilveg forbi Heimstølen utbetrast og forlengast opp til Fjellstølen med<br />
dam og inntak. Det vert rekna med kring 1,5 km ny veg langs røyrgata nordøst for<br />
Mundalselvi.<br />
Kraftlinje:<br />
Kraftstasjonen ligg vel 3 km frå 22 kV linje ved Mundal. Kostnaden for denne kan eventuelt<br />
fordelast med kraftverket i Tverrelvi. Kostnaden med ny 22kV linje er ein del <strong>av</strong> dei utrekna<br />
utbyggingskostnadane og trekk derfor ikkje ytterligare ned.<br />
Generelt:<br />
Sørboreal og boreonemoral vegetasjon i form <strong>av</strong> rik edellauvskog med alm og lind frå<br />
Heimastølen og nedover dalen. Spreidde førekomstar også lenger fram. Mellomboreal skog<br />
er også influert <strong>av</strong> granplantingar. Planlagd utbygging vil i hovudsak berøre bjørkeskog med<br />
alminneleg utbreidde artar. Området har eit rikt fugleliv.<br />
Naturtypar:<br />
Rik edellauvskog ved Heimastølen. Elles ingen viktige naturtypar mellom føreslege inntak og<br />
kraftstasjon.<br />
Raudlisteartar:<br />
Ingen registrerte, men området har eit visst potensial for funn <strong>av</strong> raudlista artar <strong>av</strong> l<strong>av</strong>, sopp<br />
og mose på gamle varmekjære lauvtrær og død ved.<br />
Artar som er knytt til vassdrag:<br />
Fossekall og strandsnipe vart observert fleire stadar i Mundalselvi.<br />
Konklusjon:<br />
Det er ikkje funnen viktige naturtypar eller trua vegetasjonstypar som er direkte knytt til elva.<br />
Utover negativ påverknad på hekkande fossekall (strandsnipe har vist seg å vere meir<br />
tolerant), så vil redusert vassføring på aktuell strekning ikkje føre til vesentlige verknadar for<br />
det biologiske mangfaldet. Ein <strong>samla</strong> <strong>vurdering</strong> tilseier liten negativ konsekvens for det<br />
biologiske mangfaldet og verneinteresser.<br />
Anadrom fisk:<br />
Det er ingen anadrom fisk (laks eller sjøaure) i elva.<br />
Bekkeaure: Det finns noko lokal bekkeaure i elva og oppe ved Mundalfjellstølen. Dette er<br />
fisk som er satt ut.<br />
Botndyr/vassinsekt: Variert botnsubstrat og sakteflytande parti kan gje nokon gunstige<br />
levevilkår for vassinsekt og botndyr. Likevel ventar ein botndyrfaunaen å vere rimelig triviell<br />
med alminnelig utbreidde artar.<br />
Konklusjon:<br />
Økt fare for tørrlegging <strong>av</strong> gyte- og oppvekstområde. Fiskebestanden har likevel <strong>av</strong>grensa<br />
verdi (utsett), og konsekvensen for fisk og ferskvassbiologi er derfor berre vurdert som liten<br />
negativ.<br />
Delområde<strong>vurdering</strong>:<br />
Delområde Mundal har middels verdi og landskapsklasse B1.<br />
INON:<br />
Prosjekta i Mundalselvi og Botnagrovi berører 2,1 km2 inngrepsfritt areal i INON sone 2,<br />
sone 1 og villmarksprega område.<br />
Generelt:<br />
Den aktuelle delen <strong>av</strong> Mundalselvi er ikkje synleg frå dalen. Det er først når ein går stien til<br />
fjellstølen og bevegar seg i området at elva har nokon visuell tyding. Området er urørt utan<br />
tyngre tekniske inngrep.<br />
Konfliktpotensialet: Middels<br />
Området er lite eksponert mot Mundal og det er traktorveg fram til inntaksområdet. Store<br />
høgdeskilnader gjer at reelle landskapsmessige verknader på villmarksprega område i<br />
høgfjellet vil vere små.<br />
Registrerte kulturminne:<br />
Det er ingen arkivopplysningar om automatisk freda kulturminne eller gjenstandar frå<br />
tiltaksområdet. Potensialet for funn på berørte areal er vurdert som lite. Potensialet for funn i<br />
stølsområda er noko større.<br />
Heilskaplege kulturmiljø:<br />
Stølane set preg på kulturmiljøet og har lokalhistorisk verdi. Fleire nyare tids kulturminne<br />
(bygningar registrert i SEFRAK) finns på Heimastølen og Fjellstølen.<br />
Konklusjon:<br />
Basert på eksisterande informasjon og potensial for nye funn er konsekvensane <strong>av</strong> ei<br />
-1<br />
42