2005 - værøya.no

Han gikk inn i bua igjen og tenkte som såat sett feil det hadde han ikke gjort, menden som hadde prøvd å skremme han,skulle i alle fall ikke bli lønnet med å sehan redd. Så han fortsatte lysstøypingasom om ingenting hadde skjedd, oggjorde seg ferdig med arbeidet før hangikk inn for å spise kveldsmat.Ved kveldsbordet spurte han min farmor,om Hilmar, hennes bror, hadde vært der,men nei, Hilmar hadde ikke vært der, ogingen andre heller.Mens de satt og pratet om dette, banketdet på kjøkkendøra, og inn kom enregnvåt kar som het Oskar. De ba hansette seg slik at han kunne få seg enkaffetår, før han la fram ærende sitt. Jotakk, kremtet han, han ville bare høre omhan kunne få kjøpt noen lys av farfar, forhans mor hadde dødd denne kvelden.Nå kunne farfar forstå hva slags hånd somhadde pikket på buvinduet mens han støptelys. Han husket at han ofte hadde settOskars mor nettopp i en mørk, grå vindjakke.Rikdommen tilPettersen på GleinPå Røst gikk det sagn om at det skullevære gull på Mælholmen utenforSandøya.Pettersen var fra Glein på Dønna. På1930-tallet hadde han fiskebruk påKårøya på Røst, og her drev han medfiskekjøp hver vinter. Pettersen på Glein,som røstværingene kalte han, hadde storgård på Dønna, men direkte rik visste alleat han ikke var.Nå var det en vinter, og man merket atPettersen på Glein plutselig var blitt såualminnelig bemidlet. Noen sa de haddesett han ro ut til Mælholmene om nettene.Det ble sagt at han der hadde funnetgullstenger i jorda fra fjerne tider. Dettegullet hadde han fått med seg hjem tilfiskebruket på Kårøya. Han hadde gjemtgullet i trantønnene slik at han fikk fraktetdet usett fra Røst.Brygga på Kårøyskjæret stod helt til1980-tallet, før den raste ned under enstorstorm.Etter historier fortalt av Gunnvor ogHarry Meisler.102