2005 - værøya.no

en tur for å se til søsteren på Stavøya.Hun ventet å komme til usle og karrigekår der ute i havgapet, men et helt annetsyn møtte henne da hun kom i land påøya. På bergene stod fiskehjellene tungeav tørrfisk klar til å seiles med jekt tilBergen. Ved brygga stod tønne etter tønnefulle av lever og rogn, og på bryggeloftetglinset det i saftig kveiterekling. Inne ibua viste lillesøsteren henne stamper ogkurver fylt til randen av måseegg, sekk påsekk som lå fulle av ederdun, og i fleretønner var det nedsaltet både lundefugl ogskarv. Og i tillegg var det både sauer ogkyr som beitet et stykke fra husene.I alt var det bare velstand og overflod sommøtte søsteren fra fastlandet, og hunmåtte innrømme at lillesøsteren levdegodt sammen med fiskeren på Stavøya.Men etter hvert som dagene gikk ogbordene ble dekt av den ene kosteligsterett etter den andre, ble storesøsteren merog mer misunnelig over sin søsters lykke.Kvelden før hun skulle reise, listet hunseg ut etter at de andre hadde sovnet. Hungikk bort fra husene og opp i fjellsidenhvor lundefuglene hadde gravd sine redersom huleganger i gressbakken. Her drohun en lunde ut av redet sitt og begynte ålese besvergelser over fuglen. Da dette vargjort, satte hun fyr på lundefuglen, ogmens den hjerteskjærende skrek avsmerte, slapp hun den flaksende som enbrennende fakkel i fjellet.Etter dette forsvant all nyttefugl fra øya,bare ørn og ravn ble værende, og stein ogHun gikk fra husene og opp i fjellsida…Illustrasjon: Bjørnar K. Meislertufter er det eneste som er igjen ettermenneskene som bodde på Stavøya.Gullura i AustdalenI dag er det bare tufter igjen etternaustene og husene til de som i gammeltid bodde i Storfjellet ved Røst.Under en snøstorm forliste en gang etskip her ute. Mange av mannskapet klarteå berge seg i land, men da folket iStorfjellet fant ut at skipet brakte med segen stor last med gull, drepte de alleoverlevende. Også ei dame med et litebarn på armen overlevde forliset, og huntryglet og ba for livet til seg og barnet sitt.Hvis hun fikk beholde livet, skulle hunaldri nevne den udåden som var blittbegått, men av redsel for at hun ikke komtil å holde ord, ble også hun og barnetslått i hjel.Men gleden over gullasten ble kort. Denvar plassert på en gressvoll over flomåletog skulle akkurat til å fordeles da fjelletraste ut. Hele skatten ble begravd understore steiner.Mang en lykkejeger har i årenes løp lettetter denne skatten i Gullura, mensteinene er så store, og underlige ting harrammet de som har lett etter skatten. Flereskal ha funnet en hund uten skinn i ura,og når de har tatt etter den for å kaste denunna, har hånden deres blitt lam. Denne98