2005 - værøya.no

Det ble vanskelig å manøvrere opp i altdette kaoset, men det gikk bra. Heldigvisfikk vi se at mannskapet fortsatt var ombord, og vi gikk med ”Furøy” så nærvraket som det var mulig. Gunnar og Rolfgikk i doryen, og de klarte å komme sånær vraket at de fikk hele mannskapetover i doryen og videre om bord i”Furøy”. Det var tre generasjoner ombord i ”Svanen”. Skipperen hadde bådesin far og en sønn i mannskapet. Det jegminnes best var at den eldre mannen somvar både våt og utslitt, seg ned på lukahos oss og gråt sårt. Det var vondt å se på.Som de fleste av fiskerne i Lofoten, droogså mannskapet på ”Furøy” påFinnmarksfiske.Bildet har vi lånt av Gunn-Karin TetlieJeg nevnte så vidt den doryen vi haddemed. Det skulle vise seg at hadde vi ikkehatt med den store doryen, så hadde nepperedningen av det havarerte mannskapetgått så bra.Det ble fyrt opp varme både i lugar ogkahytt, og alle fikk varme og mat så langtvår beholdning rakk.Rolf og Gunnar gikk igjen i doryen og deklarte å feste ei slepetrosse til vraket ogkom igjen om bord i ”Furøy” hvor trossable forsvarlig belagt. Vi begynte å sigesakte på — og det gikk bra inntil jeg sattefull fart på motoren, for da slepetrossa111