2005 - værøya.no

fikk de hjelp til å hyre en middelaldrendefisker som Slingsby benevner «KristenAndreas Johan ett eller annet - som heldigvisraskt vente seg til å lyde navnetTommy».Den 6. august 1903 dro de fra Svolværopp Øyhellsundet og etablerte leir iKveitvika i Reknesbukta ved foten avRultens østrygg. De første dagene bruktede til rekognosering i området, men 10.august la de i vei for først å bestige VestreRulten. Slingsbys egen beretning fra dennebestigningen gikk dessverre tapt iLondonblitzen, men vi har beskrivelsenfra Norman Collie som ble trykket i engelske«Alpine Journal» i 1905.Det fremgår av beretningen at de gikkopp breen Sneskar til skaret motAustnesfjorden. Derfra traverserte dehorisontalt langs noen hyllepartier somførte dem inn i et rennesystem. Detteledet til topps. Selv er jeg usikker på nøyaktighvor de gikk. Jeg har selv klatretVestre Rulten direkte langs nordeggen fratoppen av Sneskar, men dette var så vidtvanskelig at jeg anser det usannsynlig atde kan ha gått der. De må ha kommet seglenger ut i vestveggen som har front motAustnesfjorden og tatt seg opp der. Påtoppen bygget de en stor varde og beundretutsikten mot østtoppen. Collie fortellerat «østtoppen, en halv kilometer unnala ikke skjul på sine høydemeter ekstra,og ikke uten en viss usmak innså vi at denmellomliggende fjellryggen bryskt avvistenoen passasje for vår del». De ble påtoppen i over en time og forlot den førstrundt midnatt. Selv om de klatret detforteste de hadde lært ned, brukte de merenn 4 timer til skaret mot Sneskar. Da deankom leiren i Kveitvika sto solenallerede godt oppe på himmelen og derventet Tommy «i full beredskap til å lagemiddag midt på blanke morgenen».Dermed gjensto bestigningen av østtoppen.De hadde fra toppen av Vestre Rultenog rekognosering ellers i området kunnetkonstatere at det bare syntes å være tomuligheter til topps, nemlig østryggenopp fra Øyhellsundet eller en trang ogbratt kløft fra syd opp til skaret mellomtoppene.På grunn av været måtte de vente noendager, men 15. august la de i vei for åbeseire Østre Rulten opp fra Eiterådalen isør. Collie forteller at de hadde store problemermed å komme inn i selve kløftenfra den nedenforliggende breen på grunnav en seks meter bred randsprekk(Bergschrund). De lyktes imidlertid åkomme inn i kløften og tok segmøysommelig opp den et langt stykke,men de ga opp før de nådde toppen avkløften og skaret mellom toppene. Desnudde fordi det ble for vanskelig og fordide innså at de neppe ville klare å bestigeøsttoppen om de nådde skaret, så bratt ogvanskelig som det hadde fortonet seg fravesttoppen. Jeg tror de tok feil der. Haddede klatret opp i skaret ville de nok klart åta seg derfra opp på østtoppen selv meddatidens utstyr. Denne ruten er bestegeten rekke ganger senere.64