Larsen. Johan Helle var ”skrivar”.Medlemslister fra de første årene, finnesdessverre ikke. Full dokumentasjon overUL Viljens medlemmer finner vi først fraog med 1943.I sak 5 fra ovennevnte møte står bl.a.følgende: Hva er hovedbetingelsen for atLaget kan bestaa? Det ble satt av time tildette spørsmålet, og ”der diskutertes endel, men dog alt for lite da der var saa faasom vilde delta i diskusjonen.”Dette gamle bildet fra Åkervika viserogså ”veien” gjen<strong>no</strong>m Findsura.Bildet har vi lånt av Nils Aagaard-NilsenDen ”10de Feb” ble nytt møte avholdt.Interessant er det å merke seg at ”veisaken”er sentral. Ovennevnte DeovardLarsen kommer med forslag om ”at lagetskulde forsøke at insamle kr 100.00 somda kunde avsættes til Veien”. Utlodningav gjenstander for å styrke et lags øko<strong>no</strong>mivar heller ikke ukjent for UL Viljen.Det ble nemlig besluttet å samle inn pengertil kjøp av ”forsjelige gjenstande”, og iden komiteen var ”Lauritz Larsen AlfNilsen, Hansine Larsen, Andrea Ramsta.”89
Som dere ser, så er veisaken på dagsorden,og det er et prosjekt som holdesvarmt i mange år. På møtene er veien stadignevnt, <strong>no</strong>e som vitner om hvor viktigdenne saken på denne tid var for lokalsamfunneneTind og Å. Innsamling tilsaken forekommer ofte. Søndag den 12teMai 1918 leser vi bl.a. at de indkomnepenger ved numersalg skulle gaa tilveien.” Mandag, 29/9 1919 blir det påmedlemsmøte oppfordret til ”massemøte”.Her blir det dessuten opplyst ”om faaamtsbidrag til veien Tind og Aa.” Ja,utbygging av veien Tindselven – Aa er såviktig at eget fond blir opprettet, det sammegjelder byggesaken. På det 25. møtet ilagets historie blir lagets øko<strong>no</strong>miskestatus tatt opp, og her nevnes bl.a.”Byggefonne Kr 575,00, Veifonet Kr220,00.”UL Viljen hadde for øvrig mange andresaker på dagsorden, og i protokollene kanen lese om flaggsak, redningssak, hjelpekasse,arbeidsledighetskomite, veisak,byggesak, støtte til forskjellige humanitæreformål (sanitetsforening og sykestue),tuberkulosesaken, avholdssaken,skogplanting, støtte til skoleungdom,idrettsplass for å nevne <strong>no</strong>en.Jeg legger likevel merke til sak 4 som bletatt opp på møte søndag, 12te mai 1919.Det ble faktisk besluttet ”at indsenderesolusion om at faa Leohard Næss tilBiskop i Troms stift.” Ikke har jeg hørtom biskop Næss, ei heller finner jeg <strong>no</strong>enbegrunnelse for forslaget. Ett er likevelsikkert; veteranene i UL Viljen er tydeligvisgodt orientert om hva som skjer ogsåutenfor bygda.Idrett og sportslige aktiviteter har alltidvært viktig i små lokalsamfunn. ”En sunnsjel i et sunt legeme” var motto for mangtet ungdoms- og idrettslag. Engasjementetvar mangfoldig med andre ord. Det viserbl.a. en henvendelse fra Sørvågenungdomslag angående idrettsplass påstedet. I brevet blir det spurt om ikkeungdomslaget Viljen vil ”opføre etskuespil til indtægt til Idrætsplads iSørvaagen.” Det ble nedsatt en egen”Idrætskomite” som skulle utrede saken.At det var viktig å skolere ungdom, gi deutdanning og kunnskaper, var en gryendeerkjennelse blant store deler av befolkningeni siste halvdel av 1800-tallet, ogikke minst etter at stemmerett for alle varinnført i første halvdel av 1900-tallet.”Kunnskap er makt”, sier et gammeltvisdomsord, og det forsto også de somstyrte UL Viljen. Det ser vi i protokollenfra et møte søndag, 24. august 1919. Derforeslår Oskar Kibsgaard ”at Lagetskulde yde 300 kr. (….) til to av de avlagets medlemmer som vilde reise paaFolkehøyskola nu i høst, 150 kr. til hver.”Folkehøyskoletanken er gammel,(Grundtvig), og skolen hadde som formålå gi voksen ungdom videreallmenndanning. Antakelig er”Folkehøyskola” Kabelvåg Folkehøyskolesom for øvrig ble opprettet i 1901.Søndag, 7/9 samme år ble det på et møtediskutert hva nettoen etter en fest skulle90