”Lofotferge I” som gikk til Reine.Første skipper på det sambandet varAasberg Windstad. Og han ble i dentjenesten der til de to bruene mellomHamnøy og Reine sto ferdige i mars i1981, og fergedriften opphørte isambandet.”Lofotferge I”, ”Lofotferge II” og”Lofotferge III” ble alle bygd og levert fraMoens Båtbyggeri i Risør.Det siste fergesambandet som ble satt i”Lofotferge II” etter sjøsettingen fraverftet i Risør 1956.Bildet har vi lånt av R. Normandrift, var strekningen Fredvang-Finnbyen.Det skjedde i 1965, med ei ferge kjøpt innfra Vesterålen Trafikklag. Ferga varopprinnelig bygd i Danmark. "M/FBLÅMANN" var navnet, og den ble daominnredet her i Lofoten og fikkbetegnelsen ”Lofotferge V”. Den bleskifta ut i 1974 av et nybygg ”LofotfergeVII” som gikk i dette sambandet til tredjedesember 1988, da de to bruene over107
Røssøysraumen og Kubbholmstraumenble åpnet. På folkemunne ble denne fergadøpt til "Teskjeia” fordi den hadde så litendekksplass. Ved lovlig avstand mellomkjøretøyene, var det plass til fire personbilenheterombord. Og det var jo i knappestelaget.NappstraumenRangvald Normann mener at strekningenNapp — Lilleeidet, var den mest lunefullepassasjen av samtlige ruter innen Lofoten.Straumen er stri, og går med god fartmellom øyene, opp til ca. 8 k<strong>no</strong>p, ved nyog fullmåne. Var det kuling og storm frasør og sørvest, og tungbåra slo oppoverstraumen, ble det et skikkelig "sjyføre ".Da var de åpne fergene meget utsatt forovervann under overfarten, og det var joikke særlig populært hos dem som haddebiler på dekket. Selv om det var vindstillepå straumen, kunne "tungsjø" fraVestfjorden skape den reineste polsdansom bord under overfarten.Trafikken av kjøretøyer var i oppstartenheller minimal. Det kan nevnes at i 1956var det på Flakstadøya litt i underkant avtretti forskjellige kjøretøytyper. Men ettersom tiden gikk, forandret dette seg fort,og fergene ble etter hvert for små. Etterhvert ble også strekningen klassifisertsom "åpent farvann", og dermed kom kravetom at fartøyene måtte være overbygd,slik at sikkerheten ble bedre. Etter dettevedtaket fikk da Trafikklaget inn en størreferge, som var døpt "Røsund". Og dengikk inn i rute på Nappstraumen, sometter hvert fikk en såpass stor trafikk atdet måtte settes inn to ferger på dennestrekning.I juli i 1990 kom tunnelen som åpnet forfri vei mellom Flakstadøy og Vestvågøy.Da var det transportert ca. 1.5 mill.kjøretøyer og ca. 4 mill. passasjerer frastart i 1956.«Det vil helst gå bra»Fergedriften i Lofoten gikk i alle dissetrettifem år dette varte, heldigvis uten destore ulykker, og uten tap av menneskeliv.Men driftsuhell og transportskaderkommer man ikke ute<strong>no</strong>m, over så passlang tid som fergedriften pågikk.Det alvorligste uhellet skjedde isambandet Festvåg-Henningsvær03.03.83. Under overfarten skled ett tungtlastet kjøretøy ut i mot rekka på fergamed det resultat at den fikk stor slagside,fyltes med sjø, og gikk ned. Heldigvis vardet kun <strong>no</strong>en få voksne passasjererombord, som alle ble reddet. Men påruteturen før dette uhellet, var det enbarneskoleklasse om bord, og enhver kantenke seg hva som kunne ha skjedd ombarna hadde vært med på den turen. Detgikk heldigvis bra.Brua til Henningsvær var ferdig til bruk15. juli 1983.På Nappstraumen fikk rutegående fergemotortrøbbel en høstkveld. Det var kulingfra sør, og motoren stanset midt på straumen.Nordover mot Hundholmen bar detganske fort, mens man om bord anropte108